På stell...

Det er deilig å være i Nor92 om dagen er det ikke? Herrelaget har hatt en tidvis tung sesong men har vist styrke og karakter i de kampene der det har vært påkrevd. Med unntak av kampen mot MG10 i Solberghallen har alle lagene rundt på tabellen blitt tatt etter tur og orden. Skrellene har dessverre uteblitt, men vi har vært nære ved flere anledninger. Sveiva skulle vi etter min mening tatt to ganger denne sesongen, og kunne uansett kanskje ikke vært ansett som en ”skrell”. Sarpsborg borte hadde vi poeng med oss i lomma inntil vi ble utsatt for ett lite justismord(slik jeg ser det) i sluttminuttene. To-målstapet hjemme mot Slevik kunne vippet andre veien med litt ”stang-inn”... Stang-inn hadde vi i det minste i siste serierunde: Målsetningen om sluttspill er nådd, nå er det nye målsetninger som står i sentrum, operasjon ”Skrell” kan begynne. Stort grattis til Sjøkan og gutta!

Fra mitt ståsted var kampen mot Bækkelaget oppløftende på flere måter. Simen Bendiksens innsats på backen var vanvittig imponerende og sammen med henholdsvis Ullern og ”Julle” hadde de god kontroll, Jonas fortsetter med stabilt gode prestasjoner, Matta kriger utrettelig gjennom 60 minutter og blir belønnet med en scoring. Unge Becher var tidvis frustrert over at han ikke var nok involvert, men jeg mener det ikke stemmer. Gutten opptrer som en gud i defensiven, da får det heller være at ikke alt stemte med ball denne gangen. Og Normann er og blir formsterk for tiden selv om det ble beskjedent i poengprotokollen denne gangen. Se opp for Mads i sluttspillet, sitter med en følelse av at det kan komme store ting derfra. Av de mer rutinerte karene var det gøy å se Wall-E mellom stengene på lørdag. Prestasjonsmessig har Johnny variert denne sesongen i likhet med resten av laget, men i de viktige kampene i år har han stått frem som en skikkelig matchvinnertype. Og Manne da: den karen slutter aldri å levere. Mål på bestilling nærmest, imponert!

Når Ulf Ståle kom bort etter kampen å kunne varsle om at G17 hadde gjort en aldri så liten skrell mot Tunet ble lørdagen perfekt. En tett kamp endte med 5-4 seier. Det synes jeg G17 gutta fortjener. Etter en litt kranglete start på sesongen er laget nå både kamp- og treningsmessig langt bedre rustet og kan ta opp kampen mot alle lagene i serien. Bare å ta Sagene på førstkommende søndag nå så ligger det an til at samtlige Nor92 lag når årets NM-sluttspill: Stort! Dessverre ble det jobb på kvelden og ingen feiring på undertegnede, men det er kanskje greit nok. Sesongen er jo langt fra over... Gerilja-bossen og hans følgesvenn ”La-la-la- Larsen” tok seg dog tid til en liten feiring og pepret undertegnede med bilder av glass med godsaker i og en melding med teksten ”Buy me a beer – you’re still ugly”, hva f...? . Vel fortjent med en feiring etter en neglbitende affære i Solberghallen skulle jeg mene, men ingen grunn til å være ufin Larsen J

Ser at dommeroppsettet er på plass for kvartfinalene, skal ikke kommentere det mer enn at jeg vil gi en klapp på skuldrene til de som har tatt ut dommerparene. Helt rett utifra hva jeg har sett denne sesongen. Og vi gjorde definitivt innebandy-Norge en tjeneste ved å hindre Bækkelaget en sluttspillsplass, da gjorde vi plass til norges beste dommerpar Henriksen/Ingebrigstli i kvartfinalespill J Også er det alltids noen man er glad for å slippe å se dømme kvartfinale, ingen nevnt – ingen glemt..

Fullt kjør i dag med G17, A-lag, en hel jævla masse jobb... Ser frem til å dra til Østfold på torsdag(og det er ikke alltid det føles sånn J ) og slippe å høre norges dårligste låt så mange ganger...

SMIL for f...

I løpet av min første sesong i Nor92 har jeg lært å kjenne klubben rimelig godt. Vi har mange engasjerte trenere, mye foreldreengasjement og en solid dugnadsånd som har imponert meg voldsomt. Det vi som klubb leverer i forbindelse med våre turneringer er det høy klasse over og det gjøres nettopp på dugnad. Vi er forspent med en junioravdeling som har brukbar bredde, men vi må alltid bestrebe for å bli flere og bredere i alle kull. Men sammenligner vi oss med andre klubber står det bra til. Vi har bra med støtteapparat rundt de fleste lagene, og vi oppleves som en seriøs og bra klubb utad. Veldig mye er veldig bra i Nor92 anno 2011. En ting synes jeg derimot vi er alt for dårlige til: å faktisk verdsette og ta oss tiden til å fokusere på alt det positive som skjer rundt i klubben. Det er alltid lettere å lete etter noe som IKKE er optimalt...

Først og fremst må jeg understreke at jeg verdsetter engasjementet rundt klubben. Det verste som kan skje er om det blir borte. Det er mye bedre med mye engasjement, noen gode diskusjoner for å utvikle oss videre og en og annen konflikt kan også være utviklende(uten at vi bør være konliktsøkende av den grunn). Og det har også vært flere saker i år som har vært heftig diskutert. Rundt A-laget, og rundt andre lag i klubben. Trenere, spillerutvikler, sportslig leder, styremedlemmer har alle måtte ta sin del av diskusjonen og forklare sine valg. Dette er helt ålreit og noe som på mange måter inngår i de ulike rollene. Man blir stilt ovenfor valg, man må ta de(noen valg er enkle, andre er langt mer komplekse) og deretter gå videre. Av og til kan ett valg man tar virke innlysende for en selv, men totalt uforklarlig for andre. Så derfor må man også kunne argumentere for de valgene man tar om noen spør. Jeg synes dog vi kan bli flinkere til å jobbe mer spesifikkt mot vår egen oppgave og være flinkere til å vise TILLIT til de menneskene som er satt til å løse den enkelte oppgave. For mye tid føler jeg blir brukt til å poengtere feil, mangler og diskutere alternative løsninger. Vi må selvfølgelig evaluere oss selv og hverandre, men kanskje ikke daglig og ukentlig? Totalt sett synes jeg stemningen i klubben er veldig god. Jeg selv storkoser meg når jeg er med de ulike lagene og har stor glede av samværet med de forskjellige lags trenere, lagledere, spillere, foreldre og oppmenn. Og Geriljaen: for en kar fra de møblerte hjems kommune er det alltid berikende å prate med den frittalende og til tider politisk ukorrekte Gerilja-lederen.

Jeg tror dog vi kunne fungert enda bedre som klubb om vi gjorde evalueringer mer systematisk(typ: halvårlig og etter gitte rammer og kriterier), og satte fokus på utbedringer da, fremfor å trekke kaniner opp av hatten med jevne mellomrom. Det blir bedre arbeidsro på den måten, også kan vi i stedet bruke tiden i mellom til å faktisk spre positivitet i gruppen. Hva har så vi å glede oss over spør du? En hel masse!!!

Her er mine 10(!) favoritt-ting å glede seg over i Nor92, håper DU også klarer å glede deg over dette:

· * I årets eliteserie er vi det nest yngste laget, kun Sveiva slår oss(23,5 vs 23,7). Nå er det ingen pris for å være ”yngst” men det sier jo noe om at vi kan ha gode forutsetninger for fremtiden.

· * Vi er sammen med Sveiva den eliteserieklubben i landet med flest egenproduserte spillere

· * Produktive unggutter

”Unggutta må produsere enda mer” har jeg hørt i Solberghallen denne sesongen. Vel, jeg tror unggutta selv som jeg er enig i at vi ønsker at de skal produsere enda mer, det er derfor vi trener.. Om vi dog ser på faktisk poengproduksjon blant spillerne som er født på 90-tallet så er vi best i landet! Det er kun 1 spiller i Sveiva som virkelig har blomstret i år og produserer i bøtter og spann(way to go Sindre!), utover dette har vi nummer 2,3,4 og 7 på ”90-talls poengplukkeren”. Også må det skytes inn at kvalitet ikke alltid kun måles i poengproduksjon da. Vi har blant annet MANGE dyktige backer som tar for seg mer og mer...

· * Vi har 3 spillere på Norges U19-landslag på 6 nasjoners turnering i Polen februar 2011. Det er sterkt og absolutt verdt å glede seg over. Og gutta leverte godt.

· * NM-sluttspill i alle klasser? Nå er det ikke 100% avgjort enda om vi når ett sluttspill for herrene i år, men jeg har trua. Alt ligger i våre egne hender neste helg. G17 ligger og vipper men jeg tipper det går veien. Klarer vi disse to brasene har vi kvalifisert oss for NM-sluttspill i G15, 17, 19 J og senior. Det er ikke alle klubber forunt, for å si det mildt. Og skulle det vise seg at ikke alle 4 lagene kommer med ser vi jo at vi er med og kriger i toppen i alle klasser.

· * Vi leder 2 divisjon herrer. I stedet for å glede seg over dette har det etter mitt syn blitt rettet for mye fokus på at ENDA flere unggutter burde spille. En diskusjon jeg selvfølgelig ser er legitim nok, og jeg vil selvsagt også at så mange som mulig får prøve seg som en forsmak på hva som venter i seniorinnebandyen. Noen som vet hvor mange spillere som holder junioralder som har spilt forøvrig? Ikke det? Jeg vet: 18!! Halvparten av disse kommer fra G17/15 og resterende er unge A-lagsspillere med behov for spilletid og noen veldig få ”rene” rekruttspillere. Mulig det kunne vært enda fler og enda oftere, men jeg synes definitivt det er godt å kunne glede seg over det vi HAR fått til også. Vis meg ett annet rekruttlag i Norge som kan matche det og jeg skal bli forundret....

· * Vi har på plass en hospiteringsordning som med noen få unntak har fungert veldig godt, og her er kommunikasjon vårt fremste utbedringspunkt. Når det er sagt: Spillere fra G14 og opp til G17 har jevnlig fått prøve seg oppover i systemet og det er MANGE spillere som har hatt en meget god utvikling denne sesongen, og som virkelig tar for seg når de får prøve seg med ”de store gutta”. At dette de nærmeste årene vil føre til ett enda sterkere og lokalt forankret A-lag er jeg ikke i det minste tvil om.

· * Målvakter er virkelig satt på agendaen og under ledelse av A-lagsmålvakt Johnny ”Wall-E” Wallenius får våre målvakter verdifull skolering i målvaktsarbeidet. Vi har mange spennende målvakter nedover i klassene, og ett viktig arbeid er påbegynt. I flere av lagene har også Einar R. gått inn og jobbet spesifikkt mot målvaktene. Jeg er godt over middels opplyst over hvordan det jobbes rundt om i innebandyklubbene her til lands. Vi ligger definitivt langt fremme!!

· * Rammeverk for spillerutvikling

Som første klubb i Norge har vi satt ett rammeverk for ferdighetsbasert spillerutvikling. Vi har fremdeles en vei å gå i forhold til å klare å jobbe enhetlig mot modellen, men samtidig er vi ”ferske” i denne sammenhengen. Vi har derimot kommet ett stykke på en vei som få andre engang har begynt å tråkke opp. Vi har en sportsplan på vei, også det er få norske innebandyklubber forunt.

· * EL-bandyen på vei

Som eneste klubb i Nedre Eiker er vi i ferd med å etablere ett tilbud om EL-bandy. Ett tilbud til de som pga ett fysisk handicap ikke kan spille innebandy slik vi kjenner den. Nor92 viser samfunnsansvar. Jeg blir glad og stolt av slikt, du?

Som sagt så tror jeg det er viktig at vi tar oss tid litt oftere til å faktisk klappe oss selv litt på skuldrene å glede oss over alt vi faktisk har i vår klubb. Alle kan vi bli bedre til alt, heldigvis, ellers ville det neppe være spesiellt spennende å holde på. Vi ønsker å utvikle spillerne, lagene, trenerne, lederne og klubben som helhet. Men vær ikke i tvil om at vi har mye å være stolte av. Spre det ordet til sidemannen din på tribunen i Solberghallen. Si det til kollegaen på jobben. Si det til andre innebandy-entusiaster du møter ute i hallen. Vi gjør veldig mye bra i Nor92, glem ikke det. Vær litt stolt, smil for f... J

En laaaaang helg...

Helgen besto i prinsippet kun av jobbing, og litt innebandy selvfølgelig. Med en helsetilstand godt under normalen på vei inn i helgen ble det utfordrende nok but hey: I’m still alive!

Helgen startet med at vi tok i mot Sarpsborg i Solberghallen på fredagen. 6-10 endte det etter at vi var i det ekstremt gavmilde hjørnet... Er vel egentlig bare Fjerdingby kampen på bortebane i år som kan sammenlignes, men det hevner vi tirsdag... Moro var det dog å se en del gode prestasjoner fra både gamle og unge. Manne netter 3 ganger, imponerende i seg selv for mannen som trappet ned denne sesongen(igjen J ). Mads fortsetter å vise glødende form og viser frem noen raske håndledd. For alle klubbens innebandyspirer nedover i klassene: lær av Mads! Det er sjelden du ser at Mads bruker mer enn noen nano-sekunder på skuddavleveringene sine. Det er raske håndleddsskudd som gjelder. Disse skuddene blir ofte presise, de blir harde nok, og viktigst av alt: de kommer forbi motstander da de ikke engang rekker å komme til for å dekke. Ser dessverre alt for mange unge spillere som holder ballen i hooken, eller lader på ett slagskudd, helt til en spiller allerede sitter i dekk for så å ryke på en kontring.... Jonas hadde nok en god og stabil match. Tør å holde i ballen, mister den sjelden og gutten har til og med begynt å frekventere stadig oftere i offensiv sone. Gøy å se! Jeg blir ikke overrasket om vi ser flere av unggutta blomstre i serieinnspurten. Flere av gutta sitter inne med registre som bare i perioder blir vist frem. Med fornyet kontrakt i sekken er det bare å slippe skuldrene ned og kjøre hardt!

På lørdagen var det tidlig på jobb for å besvare offentlig anbud. For de som har vært borti dette vet de hva det vil si: pettimeter presisjon hele veien. Feberen på rundt 39 og svimmel av pillerus, det funket greit nok. Jeg ble plukket opp av Tiger-høvding Larsen for en tur opp til Lihallen for seriefinale med G15. GIF var motstander. GIF produserer alltid gode skyttere, og det skal de ha kred for. Men jeg tror faktisk ikke måten de skyter på speiler fremtidens innebandy spesiellt godt. Igjen er det skuddavleveringene jeg synes er utfordringen, og hva som faktisk skal til for å få løsnet skuddet. Om man må transportere ball mer enn 3 meter før man skyter tror jeg det i fremtiden kommer til å bli vanskelig å få ballen frem til mål. Teorien min bygger jeg på det jeg ser av internasjonal innebandy, de lange buene er sakte men sikkert på vei ut(tror JEG). Men at de funker i dagens G15-serie er det liten tvil om. Vi kommer under 2-0 etter to perioder, men forsvarte oss godt og kom på en del gode overganger. Men vi hadde en utfordring, ja du gjettet riktig: for sene skuddavleveringer! Uansett klarer vi å fighte oss inn i det til 2-2, men så mister vi totalt hodet med 3 minutter igjen av matchen. Vi mister posisjon, går inn med kølla først i situasjoner i stedet for med kroppen. Vi slår ballen hodeløst vekk der vi burde forsøke å beholde den, og holder på ball når vi burde klarere... Alt på grunn av ett høyt stressnivå. Vi taper til slutt 5-2, surt på en måte. Men det beste laget vant i Lihallen. Men i NM gutter, da...

Det viktige med denne kampen er at vi lærer av det som skjer. Det å klare å spille ett minutt etter ett mål der vi kun holder ball i laget og roer oss ned fremfor å stresse oss opp er en verdifull egenskap. Også synes jeg for mange av gutta virker slitne utover i kampen. Det spilles 3x15 minutter, og vi snakker om gutter på 15 år: Det er lov å ta seg en treningsøkt også på egenhånd gutter. Både MED og UTEN ball J Hva gjelder coaching: Hadde vi ikke allerede brukt time-outen for å komme oss inn i kampen ville vi nok ha tatt den på 2-2. Men disse tingene er det jo umulig å forutse. Alt-i-alt en positiv match av gutta, vi ser at vi KAN slå GIF. GIF’erne må nok anses som favoritter til NM-gull, jeg personlig elsker å være underdog J

I Berskaughallen parallellt med G15-kampen var rekruttlaget involvert i en spennende kamp mot tilårskomne Drammen Devils. Veldig mange unggutter under ledelse av Håkon vant 6-5 i derbyet som betyr at vi fremdeles topper 2 Divisjon. 5 G17-spillere var i aksjon og etter rapportene gjorde de sine saker bra. Børsa til Julian ryktes om å ha vært bra ladd og Simen Fjerdingstad ble match-helt. Deilig å vinne lokaloppgjør, men for meg er det mestringsfølelsen G17-gutta får av en sånn match som gleder mest. Keep up the good work!

Etter kampen på lørdag var det mer jobbing også besvimte jeg feberhet i søvn forholdsvis tidlig lørdag kveld.

Søndag våknet jeg tilnærmet feberfri. Det ble frokost og morsdagsfeiring hos mor før det bar utover til Solberghallen. Søndagstrening med A-laget, jeg liker det. Det er vel bare innebandy som nærmest har fredet helgetrening. Ikke sikkert alle liker meg for det, men jeg synes det er en fryktelig uting. Så lenge vi ikke spiller i helg bør vi trene mener nå jeg. Innebandy-legenden Jonte Kronstrand var på besøk i Solberghallen, men var forsinket så jeg rakk ikke å høre hva han hadde å si. Synd, jeg hadde sett frem til det.

Mer jobb ventet frem til klokken halv fem hvor Verket-coach Isaksen ringte og kunne fortelle at det var krise i Rykkinnhallen. Fremtredende spillere som Anton Brenner, Jocke Henrysson, Terje Hansen og Martin Ohlsson var fraværende. Han trengte rett og slett en gammel mann/erfaren spiller til å spille sammen med ”barna” J Jeg kastet fra meg anbudspapirene og kom ruslende inn i hallen en halvtime før kamp. Fasit: 3 mål fra backposisjon og ett knepent 5-6 tap mot opprykkskandidat Fredrikstad. Fremdeles krutt i børsa til Tonning. Utfordrer herved Kingen til presisjonsskyting og speedshooting konkurranse. Mannen mener jo at JEG ikke kan skyte J Og hvordan den sportslige ledelsen i Nor92 kan overse en spiller med ett slikt potensial er en gåte for meg. Regner med en telefon fra Linko/Nilssen i nær fremtid J

Det var alt for denne gang: kommer ett nytt blogginnlegg i løpet av kort tid. Innlegget kommer til å hete: ”SMIL for f...”

Så runder vi av helgen med en blogg....

Ikke en helt gææærn helg det her. Har slappet godt av og fått med meg en del idrett(bombe!)...

I dagens kamp mot Tunet var det mye som ikke gikk på skinner. Personlige feil ble hardt bestraffet, stolpene vinklet våre skudd utover istedet for inn, 50/50 ballene gikk i retning gul/lilla spillere og ikke alle pipeblåsernes avgjørelser var etter vårt skjønn spesielt gode. Selv tror jeg at jeg var nære å brekke armen i frustrasjon der ved ett tilfelle... Og jeg som er så sindig...

Det jeg sitter igjen med etter Tunet kampen likefullt er tilfredshet over vår innsats og vår lojalitet til opplegget. Tunet fikk ikke spille den innebandyen de ville. De ble presset til å slå en del langt, noe som er uvanlig i den gården. De gjorde mange personlige feil(som vi ikke straffet de hardt nok for), og det ble aldri en match hvor manglerud-gjengen fikk spille sine etablerte angrep i fred. Nå tapte vi kampen 10-5, og all ære til Tunet for måten de taklet utfordringene på. Men det gledelige i mitt hode var måten vi gjennomførte kampen på etter gameplan. Vi var plutselig ikke 20 mann som var tilgjengelige, men 12. Vi fikk ikke den viktige første goalen som skulle forstyrre Tunet ytterligere, vi fikk ikke to minutterne med oss - men mot oss. Vi ga derimot aldri opp, vi smalt til i duellene - turde stå høyt - og gjennomførte 60 minutter med en herlig krigervilje. Slikt får vi betalt for, i dag kun via en følelse av at vi gjorde det vi kunne, i neste kamp via 2 velsmakende poeng. Men vi må opp dit vi var i dag, kjenne på den følelsen. Akseptere at det er opp til MEG, nettopp MEG å vinne duellen, sette ballen i nettet og dekke skuddet. Om DU er gul og blå av ballmerker, har løpt til blodsmaken kommer og dine rekkekamerater kjenner det samme er summen av det nok, det holder i massevis. Som sagt i dag kun nok til å kunne gå rakrygget ut av Høyenhallen, men neste helg og helgen etter og etter.... Oppsummert synes jeg denne kampen var ett ordentlig godt stykke arbeid og ett riktig steg på veien mot...... fornyet kontrakt? kvartfinale?

Mange som leverte i dag. Spesiellt synes jeg Jonas igjen viser seg fra en veldig god side. Trygg og god, og i dag mot ett virkelig GODT innebandylag, Sagene får ha meg unnskyldt. Men i dag vil jeg også passe på å gi mye kred til Julian og Tobbe. De ble coachet inn i ulike roller i og med at vi ikke hadde 3 rekker som vi ønsket oss på forhånd. De tok utfordringene på strak arm, ikke alltid like lett å bli kastet rundt hit og dit. Bra boys!

I aldersbestemt har Nor92 hatt en fin periode etter nyttår, og denne helgen var nok en bra Nor-helg. Brandts G15 ruller videre og hadde få problemer med Fjerdingby på fredagen, 13-0 tror jeg det ble... G14 med Ulf og Ingar som innpiskere fortsetter fremgangen og slo BSK 3-2 på lørdagen. Nok en thriller, håper de har hjerte til å tåle slikt! G17 vant med 2-7 over MG10, og ligger i øyeblikket på sluttspillsplass. Hadde vært utrolig deilig å se G17-gutta krige seg inn i NM-sluttspillet i innspurten av sesongen. De har jobbet hardt og har en kurve som peker rett vei etter en vanskelig innledning på sesongen.

I morgen er det rekruttlaget som skal ut mot Ski IBK. Vi mønstrer ett ungt lag i ett topp-mot-bunn oppgjør. Tunge navn som Strandberg og Lindgren er for anledningen byttet ut med yngre krefter og mindre omtalte navn. Her er det om å gjøre å gripe sjansen å TØRRE å være det beste av seg selv.... Hvordan? Innsats, lojalitet og en god porsjon ungdommelig mot. Jeg gleder meg!

Ellers så jeg mitt kjære Bærum Sportsklubb leke med Lørenskog i går, med det yngste A-laget som noensinne har mønstret den gule drakta(???). Forrige helg var det Mjøndalen som fikk unngjelde av det "gule toget". Sikkert til glede for Gerilja-Jørn, og større fortvilelse for Larsson... Men poeng er ikke delt ut enda, så det er bare å holde "trøkket" oppe. Min tidligere trenerkollega Tandberg pleier ikke å gi ved dørene å tillate slurv, så de tør nok ikke annet...

Thomas Rogne var magisk og ble banens beste i Celtics 1-0 seier over Aberdeen i helgen. Utrolig kult å se at han har etablert seg i stripene, spår han en stor fremtid. Underforstått: han blir ikke i Skottland for evig :-) Den blå gørra fra helvete klarte å tape mot Hearts på lørdag og plutselig tror jeg på seriegull igjen, herlig!!

Gikk forøvrig glipp av MGP i helgen, spør Sjøkan om du lurer på resultater :-)

Helgens Topp 3:

*Solsidan - Magisk serie, våre naboer får det til i blant..

*Rogne - Maskin med gode verdier og solide røtter :-)

*Zuccarello Aasen - "Oops I did it again" - den straffen er patentert Zuca

Ooouch, det var lenge siden!!

Godt nyttår!

Det er blitt en stund siden forrige blogg, sikkert en 10-12 innlegg på den nå nedlagte Kingen-blog, "The last King of Scotland" :-) Kred til Kingen, håper neste bloggversjon holder samme høye klasse. Så hvorfor har denne karen vært så tyst da?? Først og fremst handler det om ett høyt aktivitetsnivå. Det har vært mye på tapeten med jobb-bytte, innebandy, trenerutdanning, julestria.... Ja, i det hele tatt. Når jeg nå tar bladet fra munnen igjen er det ingen som trenger å føle seg truet, jeg er definitivt i god-lune, jeg har vært del av noe historisk!!

15-2 mot Sagene var den største seieren i historien for NOR92 i eliteseriesammenheng, og en god start på året. Sagene var vel ca like svake som vi var sterke i denne kampen, men det dreper på ingen måte gleden. Jeg synes vi løste de oppgavene vi var enige om på forhånd på en god måte. Kul var det også å se Jonas sette sin første kasse i eliteserien og at Sondre debuterte i eliteseriesammenheng, grattis til dere begge! Men viktigst av alt var to poeng og at gutta fikk gitt de fremmøtte de 2 poengene de har ventet på. At det skulle ta 7 timer med innebandy før de fikk de er selvfølgelig ikke etter planen, men nå er de to første poengene i det minste levert. Nå får vi håpe de kommer noe mer jevnlig....

Registerer at min gode venn Niklas "Super Braj" Brajic scoret i 11-11 oppgjøret mot Tunet i helgen. Den hengslete og aldrende svensk-kroaten slutter aldri å imponere. Det er bare å gratulere, ta av seg hatten og bøye seg i støvet :-) Ellers er det litt surrealistisk å se at Tunet sliter så til de grader etter imponerende e-cup i høst. Det er mye kvalitet i det laget der, de kan ikke regnes ut i sluttspillet. Men de har langt igjen til fjorårsformen.

Ellers har jeg slitt meg gjennom 4 dager med kick-off fra midtuken og ut lørdagen. Hyggelig og nyttig, også har jeg fått med meg 2 dager med kjøring i bra pudderføre på fjellet. Det overskygger uansett ikke nedturen ved å ikke få delta i årets Gothia Cup. Artig å se G15-gutta ta gruppeseier, men viktigst av alt er at spillerne kommer hjem med nye opplevelser og mer sult på utvikling. Det er alltid masse å strekke seg etter og lære av, og slik turneringer er en nyttig erfaring. For min del ble Gothia Cup stort sett fulgt via nettet og sms'er fra Larsen: "I Wasn't there - got the shirt!" .

Rekruttlaget kjører på og tok en fin seier med 7-5 over Kubakken på fredagen, og topper fremdeles 2 Divisjon. Herlig!

Forrige helg gjorde Celtic's Georigios Samaras meg en stor tjeneste og satte to kasser på det grufulle blå pakket fra Glasgows vestkant. Celtic er tilbake på toppen av tabellen. Nå blåser de liv i Ljungberg og snuser i disse dager på Huseklepp... "Kjøp" sier nå jeg! Kan fremdeles ikke se at det å følge Celtic skal være mindre tilfredsstillende enn for eksempel Liverpool. Inviterer herved Sjøkan og eventuellt andre som måtte ønske det til ett old firm oppgjør neste sesong. Man lærer så lenge man lever, og det er bedre å se lyset sent enn å ikke se det noengang... :-)

Tirsdag er det Slevik borte, en tøff match mot ett sterkt lag. Vi tar med oss go-følelsen nedover også ser vi. En fair sjans har vi mot ALLE lagene i eliteserien. Og snart må min statistikk i mitt "favorittfylke" snu, så hvorfor ikke nå?

Til vi høres igjen, sug litt på karamellen!