Nå er det faen meg nok!!!

Jeg var så uheldig å overvære søndagens fadese på Easter Road. For de som ikke vet hva Easter Road er så respekterer jeg det. Easter Road er hjemmebanen til Hibernian alias "Hibs". Ett i beste fall middels godt skotsk fotball-lag. Tipper de slår Ålesund 6 av 10 ganger, så har dere nivået satt også. På søndagen skulle mitt elskede Glasgow Celtic, foreløpig uten Erlend Hanstveit heldigvis, dit for å hente 3 poeng. Men det gikk så galt så galt... Aiden varmet benken, Samaras fikk starte kampen med å flette håret på benken. Storspillere som Sheridan og "¤!"¤#"#%#¤%, bedre kjent som Mark Wilson fikk starte matchen. Jeg har IKKE SETT PÅ MAKEN til tannløst, uoppfinnsomt og tragisk spill. De magiske stripene som har gledet meg i over 10 år nå, plaget meg hemningsløst. Pasningsfeil, lavt tempo og ferdigheter fra helvete kjennetegnet "The Bhoys". På benken satt rotta sjøl, Gordon Strachan å bevitnet det hele. En stor keepertabbe fra en til vanlig rimelig patent Artur Boruc startet ballet, godt hjulpet av ett idiotisk diagonalpass fra "teknikeren" Scott Brown i trekket før.... I sluttminuttene kontrer hjemmelaget inn 2-0, og det ble sluttresultatet ble 2-0. rangers kommer med det 3 poeng nærmere. Jeg gidder snart ikke se flere kamper(jeg vet det, det er bare sprøyt, jeg kommer uansett alltid til å gjøre det), det volder meg bare smerte. Jeg drømmer meg tilbake til romantiske tanker med Viduka, Henke osv.. Så få man altså presentert laget som er i dag. Skotsk fotball er død. Dessverre. Det er ingen penger igjen, og selv om jeg snarest mulig vil ha Strachan bort ser jeg jo at også han er prisgitt å ha noe annet enn slitne og gråe spillere å jobbe med for at laget igjen kan ta steget til å bli noe annet enn det de fremstår som i dag. For 3-4 år tilbake vil jeg anse at laget kunne fightet om CL plass i den engelske premier league. I dag er de nok nærmere Bournemouth nivå. Nok er faen meg nok, handling må til!!!!!!

Jeg trøster meg med Shebeen's "Disband the RUC" og later som om dette ikke har skjedd. På en eller annen måte skal man jo overleve liksom...

Sykdom og historien om #7, den sanne gud.

Ja, så var det fredag igjen. Og jeg har endelig litt tid til å skrive noen linjer. Uken har vært laaang og tung. Begynte uken med å være syk. Feber og godsaker, det er den tiden av året går jeg utifra. Nå er jeg oppe og går igjen, vel og merke nærmest uten stemme. Men hvem bryr seg, det er en innebandyfri-helg ifht coaching i det minste. Kretslags-NM for G15,17 og 19 foregår i helgen, og som en del av landslagsledelsen U19 er jeg selvfølgelig tilstede der. Det blir vaffler, kaffe og en masse notater ser jeg for meg.. Blir spennende å se hva som er der ute av talenter som vi enda ikke har fått sett.

Ellers har uken vært hektisk på jobb og på innebandyen, og jeg begynner å se frem til julepausen som kommer snart.. 20.Desember skal vi til Bergen med Verket og forhåpentligvis feire 2 poeng i Bergen by etter kampen. Fikk invitasjon til fest fra Nornens sterke sisteskanse Johnny Wallenius i går. Så kanskje poengdeling er på sin plass? Nei, vi driter i det og så river vi i en halvliter på de istedet...

Mitt kjære Glasgow Celtic vet virkelig å begeistre meg om dagen.. Først "scoopet" Erlend Hanstveit på prøvetrening, og jeg frykter han blir tilbudt kontrakt. Deretter klarer de å signere tidenes dårligste ving-back for flere år.. Mark Wilson står IKKE høyt på min liste. Nå er Roy Keane fortjent nok blitt arbeidsledig, jeg foreslår at Strachan erstattes med han så snart som mulig. Keane klarer om ikke annet å tiltrekke seg noen spillere.. Strachan leter på små forblåste steder på norske vestkysten. Min bønn: Slutt med det snarest!!!! Til helgen er det bortekamp mot Hibs, en kamp man aldri helt hvor ender. Spør innebandy-stjerna Henke Larsson, han vet alt om det.. I sin debut for maaange år tilbake tapte han kampen der nærmest på egen hånd. Men det tok seg "litt" opp etterpå. Når vi snakker om Henke(magiske #7 i Celtic i mange sesonger), for en kar da!! Jeg digger at han går rett inn i verdens beste innebandyliga og gjør ett solid inntrykk på direkten. Det gjør IKKE innebandy til en "lett" idrett å lykkes i, det opphøyer heller Henke til en helt spesiell atlet og ett unikt talent. Han er 37 år, løper som en 20-åring og har balltalent som mange kan misunne han. En gud: Henke Larsson.

Rent musikalsk har jeg sverget til gode gamle KENT denne uken. "Utan dina andantag" og "Generation X" er for øyeblikket mine favorittlåter, men det endrer seg hver uke. Mange mener at det blir for likt alt KENT gir ut. Jeg velger å se på det at de har sin sound som er lett gjenkjennelig, og det er en god ting. Ferdig snakket.

Dere får ha en god helg alle sammen, så skal jeg legge meg under dyna på pledd og skjerf rundt halsen og fremstå som ett friskere menneske fra mandag av, jeg lover....