En god helg tross alt

Helgen er på hell og den har definitivt vært en god en. Selv med den noe triste inngangen den fikk. Jeg prater selvfølgelig om hjemmetapet mot Greåker. Nå er jeg av den oppfatning at å tape hjemme mot Greåker isolert sett ikke er verdens undergang. Men det var noe med måten vi tapte på som gjorde meg litt nedstemt. For Greåker var ikke veldig bra, det var heller vi som ga de enkle mål ved å gjøre dårlige valg.... Kontring-på-kontring situasjoner er det siste man vil se mot sitt eget lag. Og dessverre ble det slik at jeg etterhvert mistet tellingen på hvor mange slike vi spilte på oss. Vi spilte til tider helt ok i forsvarsspillet og fikk de bruddene som man kan ønske seg. Men vi forvaltet de dårlig, svært dårlig. Nok om den kampen, neste stopp er Bjølsenhallen. Der håper jeg vi klarer å gjøre gode valg, og kan ta med oss årets første seier.

Apropos seier: Espen Jensen er årets seierherre i Gerilja Open. Undertegnede spilte en formidabel runde og jeg må bare ta av meg hatten når Espen slår meg på 3/4 hcp. Tror jaggu gutten har spilt før eller noe... Påli ble nummer to, han har vært en viktig brikke i seriespillet i år og fortsetter å storspille. Selv ble det en pallplass for meg. Tredjeplass er jeg godt fornøyd med, og viktigst av alt selvfølgelig: å legge Simen B, Jørn B, Thomas L, Svein K, Kingen, Bønna og Nilsson bak meg på resultatlisten :-) Og da skal det legges til at fokuset for oss alle var å ikke komme sist!! Så gratulerer til alle "vinnerne", det er kun en taper i denne konkurransen. Og ryktene vil ha det til at det kommer til å bli synlig dokumentert hvem taperen av turneringen ble... Ett bra tiltak med Gerilja Open, håper dette blir en årlig tradisjon.

Lørdags ettermiddag/kveld ble tilbrakt hos Manne med fotball og godt selskap av noen andre Nor-gutter. Barca imponerte meg, artig å se at verdens beste fotball-lag fremdeles leverer. Ikke like imponert over AC Milan, det er ikke sjelden jeg har blitt skuffet over underholdningsverdien i italiensk fotball. Men kult at Zlatan blir match-helt, det er bare en Zlatan..

Søndagen ble det lunsj med mor, storebror og mine to herlige nevøer. Full fres der som alltid. Når jeg satte meg i bilen på vei til Rommenhallen for å møte Mg10(3) med Verket(2) var jeg egentlig allerede litt sliten i kroppen. At vi da endte med å bli 6 utespillere var ingen god nyhet, men det var bare å bite tennene sammen. MG10 var ett bra lag med tidligere eliteseriespillere i alle ledd mer eller mindre. Morten Sletbakk, Stian Elvebakk, Jan Juvoll, Pål Hoel er alle spillere som har bitt bra fra seg i eliteserien. Mellom de er det vel dessuten ett 10-20 talls landskamper.. For undertegnede og evigunge Kris Pettersen føltes det som om vi hadde hoppet 10 år tilbake i tid da Grei var en av vår argeste konkurrenter. Det begynner å bli noen år siden sist jeg spilte 60 minutter non-stop, men slik ble det i dag. Vi leverte en helt fantastisk kamp kollektivt. Lag som sliter med å spille ett tight soneforsvar hadde hatt stor nytte av å se denne kampen. Og vi kontret inn kasse-etter-kasse. Jeg er gul og blå etter alle skudd jeg har dekket, men når vi vant kampen 4-6 føles det helt greit. Idrettsglede på høyt nivå, og innebandy på ett noe lavere nivå... Gøy var det uansett. Spennende å se hvordan kroppen responderer i morgen :-)

Rekruttlaget vant 6-4 mot Ski, visstnok etter 2+1 av sportssjefen. Det markerte en flott avslutning på helgen for min del.

Nå er det snart mandag, og en snau uke til nye kamper for lagene i Nor92. Det er bare å holde tempoet oppe...

Ballen ruller igjen....

....og ikke alltid slik man ønsker at den skal rulle. Sånn er livet. 1 poeng i Rommenhallen i helgen og 0 i Rykkinnhallen. Min innebandyhelg har sånn sett ikke vært optimal, men en del bra opplevelser har det definitivt vært.

Helgen innledet jeg i Berskaughallen med en drøss med travere fra innebandy-miljøet i Buskerud. Alltid gøy å være kursinstruktør og det byr på mange gode diskusjoner og deling av erfaringer. Og noen artige historier blir det som oftest plass til også. Når første kursdag var over bar det over til Linko og en kald øl og Sen Kveld. Både sportssjefen og undertegnede hadde rett og slett premierenerver på fredagskvelden. For to karer som er vant til å være enda nærmere vantene ble forberedelsene til seriepremieren og premieren i seg selv en tøff oppgave å takle. Kan med hånda på hjerte si at det er ti ganger mer nervøst å bivåne begivenhetene fra tribunen enn å stå midt i det selv, enten da som spiller eller som trener. De har jo den "letteste" jobben :-) Selvfølgelig medfører ikke det riktighet, men de holder seg gående med sine arbeidsoppgaver på en helt annen måte. Vi kom i gang på utmerket vis, men kom på mange måter litt "lett" til det følte jeg, og da blir jeg med en gang usikker... 0-5 var nok godt i overkant i forhold til kampbildet når det begynte å nærme seg halvspilt. At Sveiva kommer tilbake og klarer 5-5 er noe som i utgangspunktet ikke skal skje, men når man ser kampen sett under ett var ett poeng greit nok. Hadde sportssjefen og undertegnede fått tilbudet om ett poeng på fredagskvelden tror jeg vi hadde kalt det akseptabelt og pustet rolig :-) En serierunde er dermed spilt og vi har 1 poeng mer enn hva vi tok mot Sveiva totalt i fjor. Eventuell hevnlyst vi måtte ta med oss for å gi bort ledelsen får vi la gå utover "bulldoggene" i stedet, de føler nok allerede presset etter å ligge to poeng bak Tunet, Slevik, GIF og Sarpsborg allerede. Kul kuriosa fra kampen er at snittalderen på våre målscorere i seriepremieren er 19,4 år. "Liker" som det heter på Facebook. Når det er sagt: Tar gledelig i mot scoringer på løpende bånd også fra de mer garvede karene. Apropos garvede karer. Selveste "gammer'n" i troppen, Kolderup(31) hadde en bra dag mellom stengene og ble kåret til Nor92's beste.

Jeg var noe skuffet rett etter kampen med ett poeng, med kampen litt på avstand har jeg fått ristet det av meg. Men jeg var utladet etter kampen og trenerkurs tidligere på dagen. Så utladet at jeg klarte å sovne på sofaen i åttedraget og dermed gå glipp av en pokerkveld hos en kompis. Jeg er litt av en fyr. Min uforbeholdne unnskyldning går herved til "grannen Geirmund", som jeg timer tidligere selv fikk booket inn til sosialisering og litt uskyldig hasard spill. Når jeg våknet lettere forvirret kl 02.00 var det toget gått, jeg skulle jo tilbake til Berskaughallen tidlig søndag morgen....

Søndagen rundet vi av Trener1 kurset, ett kurs jeg er godt fornøyd med. Takk til Eivind Moen, Markus N.Larsen, Øyvind Bø Johnsen, Fabian Evensen og Jonas Grønli(alle Nor92 aldersbestemt) som stilte som spillere for å hjelpe oss gjennom praksisøktene. Det tror jeg de noe eldre deltakerne satt pris på. Det ble noen slitne kropper etterhvert, ingen nevnt - ingen glemt :-)

På søndag kveld var det Rykkinnhallen og seriepremiere for Verket i 1 Divisjon Østland. Mamma var selvsagt på plass, som hun alltid er i Rykkinnhallen :-) Det ble kaffe og vaffel og kvalitetstid med mor. Neste steg nå er å også få hun ut i Solberghallen. Kampen ble en spennende, men ikke spesiellt velspilt affære. Verket tapte 8-9 mot Lillehammer som var anført av good old Eks-Nor92-spiller Magnar Johansen for de som husker han. Ikke lettest i beina nå heller, men ekstremt sentral i Lillehammer. Sammen med Jonas Junge var de vel egentlig beholdningen. Verket på sin side manglet noen av de mer rutinerte karene men gjorde etter forholdene en god figur. Ett ekstremt ungt lag(to 95-gutter blant annet) kjempet så godt de kunne. Og de var denne gangen kun ett brent straffeslag fra ett poeng. Synd, jeg merker at jeg aldri vil være likegyldig til hvordan det går med moderklubben. Satser på at det tikker inn noen to-poengere i nær fremtid...

Glasgow Celtic kom tilbake fra 1-0 underlege mot Kilmarnock på Rugby Park. Det er ingen andre enn meg som skjønner hvor sterkt dette egentlig er. På en stadion der gress er ett fremmedord og det som regel regner vannrett er det sjelden spesiellt enkelt å spille fotball. Fem kamper, 15 poeng. Kanskje er det håp for Neil Lennon likevel. En trist strek i regninga er at avskummet fra Glasgow vest foreløpig heller ikke har gått på noen feilskjær. I ett forsøk på å redde husfreden i Solberghallen sender jeg mine gratulasjoner til Einar og Tobbe og håper å se reiste og optimistiske hoder på Sjøkan og Sandberg også i den kommende uken. Vi har ikke tid til å deppe over Premier League nå, alt fokus på Greåker...

Vet ikke om jeg gleder eller gruer meg til Geriljaens neste blogg forresten. Forsøker å forholde meg kald til hele greia, vet aldri hva som kommer fra den kanten..

Dett var dett for nå.

Gleden ved detaljer...

Det er kun få dager til seriestart mot Sveiva og jeg kjenner den intense lengselen jeg pleier å ha når det nærmer seg seriestart. Og det er kun en viktig forskjell fra tidligere eliteserieåpninger: jeg står og betrakter det hele fra en viss avstand. Hvor stor den avstanden virkelig er kan jo selvsagt diskuteres ettersom jeg har levd ganske så tett på laget, og i forhold til enkelte av unggutta veldig tett. Men når første tekning tas i Rommenhallen på lørdag klokken 14.00 betrakter jeg det hele fra tribunen, i vanlig stil med penn og papir. Jeg har virkelig lært meg å like denne rollen, og i følge Linko er jeg hans favoritt TSU, i alle fall i Norge :-) Takk til sportsjefen for det!!

Når kampen starter på lørdag tenker jeg på detaljene hos enkeltspillere, små nyanser som kan bevisstgjøres, endres eller enda bedre forsterkes. For meg er fremgang på det ene momentet, å se en av unggutta gjøre den lille detaljen vi har pratet om med perfeksjon en seier. Og jeg blir nesten overrasket over hvor stor glede de disse små trivialitetene(som det sikkert anses for å være fordi som ikke er like nerdete som meg selv) gir meg. Om laget makter å ta med seg 2 poeng fra Rommenhallen i tillegg til at disse "små trivialitetene" sitter blir jeg nok nærmest lyrisk der oppe på tribunen. Jeg kan rett og slett ikke vente på å komme i gang!

For å kutte ned ventetiden skal jeg i helgen holde Trener 1 kurs i Berskaughallen. Alltid gøy med trenerkurs, og spesielt gledelig er det jo å få holde det med deltakere fra egen klubb.

Ellers er det serieåpning også for min moderklubb Bærums Verk i helgen. Veldig spent på å se hvordan det ser ut. De satser veldig ungt og har følgelig variert en del i forsesongen. Generalprøven vant de dog mot Råde med en hel femmer av de mer rutinerte borte. Lillehammer hjemme bør være overkommelig. Meget mulig jeg tar meg en tur i hallen på søndag og spiser Bærums beste vaffler :-)

Med så få dager igjen til seriestart venter jeg i spenning på Geriljaens sesongåpnings-blogg. Vet det syder og koker av ideer der i gården, tror det kan bli en højdare rett og slett.

Klokken er 23.47, og jeg er opptil flere minutter nærmere seriestart enn tilfellet var når jeg startet å skrive... forsetter å telle ned!

Morten

Ny dag - ny triumf!

Ble en ny strålende triumf med Eiker Geriljaen i går. Med Kingen på "høydeopphold" i Skottland ble det jobbing for å få på plass teamet. Etterhvert ble vi ett sterkt mannskap. I første flight sendte vi "young guns" Påli og Simen B, mens jeg tok plass i "slim fit" flighten med Hoffen. Min motstander meldte forfall 5 minutter før start ettersom han "lå rett ut hos legen". Håper det går bra med han, men i går hadde det nok hatt lite betydning om han møtte:-) Uansett så var vi dermed kjapt 1-0 opp. Hoffen slet uvanlig mye på front 9 og lå ikke mindre enn 3 bak. Men humøret på fyren fortalte meg at han ville kunne snu det når jeg spaserte av etter mine 9 treningshull for å teame opp med Ulf Ståle og G17/15 gjengen i Ekneshallen. Påli og Simen leverte varene med en seier og en uavgjort hvilket betød at vi ville vunnet selv uten Hoffens mirakuløse snu-operasjon. 3,5 poeng ble pent for Geriljaen, nå venter sluttspillet. Med en topptrent King, formsterk Linko og seig Jørn i tillegg til heltene fra gårsdagen ser det direkte lyst ut!!

G17/15 treningen i går var positiv. Det begynner å ta seg opp med antall spillere og innsatsen var i det store og hele bra. Men i dette laget som i alle andre lag jeg tidligere har vært i så gjelder det å bli enda flinkere til å fokusere på HVER detalj på HVER øvelse. Vi har for lite treningstid totalt sett i forhold til å få best mulig utvikling og da kan vi ikke rote bort 15 minutter hver trening med å ha hodet andre steder og gjennomføre "halvveis". Funskjonell intervallen som avsluttet treningen i går var forøvrig en højdare og ga en fin avslutning på dagen! Bra jobba!!!

Alt for nå, tipper forøvrig en kjedelig kamp 0-0 på Ullevål i kveld, satser på at jeg har feil...

Bra slutt på en rørete uke....

Uka som gikk har vært noe rørete, de som vet hva jeg snakker om allerede skjønner hva jeg mener. "Røring" tapper energi, da er det godt å ha en helg i Karlstad å se frem til..... Og helgen representerte en meget bra avslutning på røre-uka, kanskje har det med å gjøre at jeg har tilbrakt mye tid med "rørebøttene" Linko og Gerilja-Jørn :-)

Men først kjapt om onsdagen der alle de "høye herrer" i styre og stell i Nor92 var samlet til klubbutviklingskveld i regi av Forbundet i Solberghallen. Klubbutviklings-prosjektet i NBF starter med å se på hva som er bra i dag, hvor man kan og ønsker å bli bedre og siden handlingsplaner for hvordan å komme dit. Tenker ikke å dele innholdet av kvelden i detalj, men jeg kan kort oppsummere med at vi har MYE å være stolte av i Nor92. Utfordringer har vi, som alle andre innebandyklubber, men i det store og det hele er klubben kommet langt etter at mange ildsjeler opp i gjennom mange år har lagt ned en formidabel innsats. Det er definitivt artig og inspirerende å være en del av en slik klubb, og det skal bli spennende å se utviklingen fremover, det er mange spennende ting som står på agendaen den nærmeste tiden.

Men tilbake til Källsta Open....

Helgen tjuvstartet på fredag formiddag da undertegnede, Linko og Jørn satte kursen mot Karlstad. Vi kjørte bil nedover ettersom vi også hadde til intensjon å få spilt en golfrunde grytidlig lørdag morgen og på hjemveien. Fredagskampen mot Skoghall var lenge en oppvisning i stødig defensiv organisering, dessverre var vi ikke nøye nok i overgangsspillet til å skape så altfor mange sjanser. 1-0 ledelse ble til 1-3 etter to perioder og så langt så det bra ut. Utover i tredje perioden blir feilprosenten vår med ball for høy og Skoghall straffer oss hardt: 1-7, men mye bra å dra med seg. Skoghall gikk til syvende og sist vinnende ut av turneringen, ikke overraskende etter å ha sett de i denne åpningskampen!

Første kamp på lørdag mot KAIS Mora var overraskende nok preget av noe lavere tempo enn mot Skoghall kvelden før. SSL-laget styrte det meste av spillet, men glimtvis hadde også vi ett angrepsspill i denne kampen. Resultatet 6-2 var absolutt hederlig og man fikk en følelse av at GS86 senere på kvelden kunne ende med seier.... og det burde det også ha gjort.

Kampen var enda ett hakk ned i tempo og begynte å ligne mer tempoet vi er vant med hjemmefra. GS86 var nok uansett ett lag som ville hevde seg i den absolutte topp av norsk eliteserie. Vi leder denne kampen med 5-3 med 1.30 igjen å spille, men maktet ikke å holde unna for de frenetisk kjempende og rosakledde(ja, du leste riktig!!) svenskene. 5-5 ble sluttresultatet, litt skuffende føltes det at man ikke maktet å vinne kampen. Men i det store bildet er det ikke like viktig. Laget viste seg fra en god side og har spilt godt defensivt gjennom 180 minutter(unntak finnes ALLTID). Klarer man å opprettholde denne strukturen blir vi vonde å møte, garantert. Både i KAIS Mora og GS86 har jeg kjenninger som uttalte seg i positive ordelag om måten laget fremsto på(positivt overrasket), og det er jo alltid hyggelig å høre.

På lørdagskveld var det bare å få i seg mat og stupe i seng, det var jo joggetur tidlig søndag morgen... For spillerne og Sjøkan vel og merke :-) Jeg fikk tid til å studere litt tall fra helgen og spise en bedre frokost før man vendte snuten hjem mot Norge.

Hva har så jeg fått ut av helgen i forhold til min rolle som TSU? Jeg har fått en ny og viktig påminnelse(skjer hver gang man spiller mot god utenlandsk motstand) om hvilke ferdigheter vi må jobbe med for å knipe forspranget svenskene har på oss.. Det er mye å ta igjen, men at vi generellt må jobbe med basisferdigheter og fysikk er en dårlig skjult hemmelighet. Jeg har fått sett spillerne i situasjoner de vanligvis ikke kommer i hjemme og jeg har fått monitorert hvordan spillernes puls er gjennom kamper mot god svensk motstand. Har jeg funnet noe revolusjonerende? Vel, det tenker jeg ikke å gå inn på, men jeg gleder meg til fortsettelsen!!!

Golfen da? Jo da, en god runde for meg lørdag og en middels søndag. Jørn og i særdeleshet Linko var magiske på søndag. Moro for dem det :-)