To velsmakende seire i helgen!

Etter en litt skjev start på helgen hvor Nor92's G17 lag fikk kjørt seg skikkelig av ett godt Tunet lag tok helgen seg kraftig opp. Skal ikke bruke mye tid på G17 kampen, men det er enkelt å fastslå at Tunet ligger noen hestehoder foran. I Tunets G17-stall trener ca halvparten av de 6-8 økter i uken gjennom egne lagstreninger, A-lag og Wang Toppidrett. Det er klart slikt gir resultater. Det er kun en måte å spise inn på forspranget: trene mer og trene bedre.

På lørdagen var det mye innebandy på tapeten. Først var jeg en tur i Lihallen og så GIF-Sveiva. En underholdende kamp som GIF vinner fortjent 9-7. Fikk tatt noen notater og vi skal være forberedt på Sveiva til tirsdagen. Kl 1700 var det tid for kamp mot Bækkelaget, og selv om vi ikke har fokusert for mye på viktigheten av denne kampen så var det åpenbart at det eneste som egentlig var godt nok her var 2 poeng. Den første perioden var preget av nervøsitet(?) og vi var fryktelig tamme, vi spiller oss opp utover i kampen og makter å snu underlege 5-2 til seier 6-8. Ufattelig deilig, og jeg synes vi vinner fortjent. Vi fokuserer mye på prosessen som skal ta laget fremover i årene som kommer. Men selv om man er tydelige på at vi må være tålmodige, så gjør det noe med alle å kjenne gleden av en seier. Alt er lettere i medgang, nettopp derfor er det imponerende av gutta å vende denne matchen.

På søndagen var det kamp med BVIF mot Vålerenga. Ett slags "bunnoppgjør" i 1 Divisjon Østland med andre ord. Og også der fikk jeg kjenne gleden av å vinne igjen. Når jeg snakker om prosess så er det i høyeste grad også aktuellt i BVIF. Som kjent så søkte ikke klubben elitelisens etter fjoråret da det ikke var bærekraftig de nærmeste årene. Klubben gjorde ett valg og satser rekordungt og håper å kunne bygge ett lag for fremtiden. Innledningen av sesongen har selvfølgelig vært tung, men både unggutta og vi noe mer garvede blir bedre og bedre sammen for hver trening som går. I dag kom betalingen ved en smakfull 6-5 seier. Fasiten for meg ble ett mål og en assist. Det synes jeg faktisk ikke er gærnt for en spiller som har lagt opp for 5 år siden :-) Eneste nedturen her var at Oddis "Mr Magic" Bogsveen måtte coache i Pål Isaksens fravær. Alle som kjenner Oddis godt vet jo da nå hva som er forklaringen på seieren. "En soleklar coachseier" klarer mannen å lire av seg. Fra spøk til alvor: bra jobb av Oddis, "You still got it!"

Nå er det straks ny ukestart med hektisk aktivitet i forberedelse til Trener 2 utdanning i Trondheim, og ikke minst ny hjemmekamp mot Sveiva på tirsdag. Der venter mange kjente fjes, og det skal bli spesiellt trivelig å ønske min tidligere "elev" Per Wångersjø velkommen til Solberghallen. Enda hyggeligere blir det om jeg også får ønske han ett farvel med 2 poeng trygt plassert i hjemmegarderoben...

Ett par film og musikktips til sist: Beck - Levende Begravd bør sees av alle som liker svensk action. Etter ett par middelmådige utgivelser siste årene har de virkelig truffet med denne. Husk å ha puta klar så man kan gjemme seg litt når det blir for skummelt. Alternativt sørg for å ha noen du kan klype :-)

Musikk: 3rd and the mortals cd "Tears laid in earth" fra 1994 er en fantastisk deilig skive. Melodisk, herlig vokal(Kari Rueslåtten) og iblant dunker de på med litt god gammeldags metal i tillegg. Hadde den i bilen til match i dag, funket utmerket :-)

Det var alt for nå.

Morten

En spesiell helg...

Mandagen kom fort etter en veldig spesiell helg, egentlig på godt og vondt men mest godt...

Fredagen var det tur til Sarpsborg for å møte haiene i "tanken". En arena jeg har noen gode og mange vonde minner fra. Jeg var optimist ved avreise, og er vel i det store og det hele godt fornøyd med prestasjonen. Men før kamp hadde mine tidligere følgesvenner i trenerteamet i BVIF, Oddis "Mr Magic" Bogsveen og Christian "Kisen" Helgerud den tradisjonsrike harryturen til Nordby-senteret. Koselig å få ivareta noen tradisjoner selv nå som disse gutta ikke lenger har hendene fulle med innebandy, og ikke naturlig trengte å dra til sæærp. Men innebandy-pønsje som de er var de klare for tur.

Kampen mot Sharks ble åpnet med en svak periode hvor vi slipper unna med kun ett baklengs. I den andre perioden er vi meget gode og spiller etter lærebok(eller playbook om du vil :-)). Vi tar ledelsen 2-4, men slipper noe unødvendig hjemmelaget inn igjen til 4-4 før periodepause. I den siste perioden kommer vi under 5-4 men setter 5-5 i overtall. I sluttminuttene får vi en meget omdiskutert straffe i mot oss. Har sett situasjonen på video mange ganger, og har etter lange diskusjoner med fageksperter(les: etter mitt syn Norges beste dommer gjennom tidene) klart å strekke meg til at jeg i det minste kan forstå tanken bak å blåse straffe. Når det er sagt: jeg mener fremdeles den er feilaktig idømt. Vi taper 6-5 men tar steg i riktig retning med laget for hver uke. Jeg står på mitt: Etter jul blir vi sterke, og jeg tror vi skal dra med oss noen poeng til før den tid også.

På lørdag var jeg del av en vill opphenting når jeg med BVIF2 beseiret mine tidligere lagkamerater og kompiser i Oslos Beste Vest Innebandy. Vi lå under med 3 mål med 3 minutter igjen, og scoret hhv 7-7 med 23 sek igjen og vinnermålet 8-7 med 4 igjen. Føltes bra. Unge Tonning ble flyttet opp som forward og kvitterte med to raske kasser -> Greeeei spiller :-)

På lørdag kveld var det hygge og kos med storebror og mine nevøer på 3 og 6 år. Alltid herlig å tilbringe tid sammen med disse vanvittige gledesspredere. På søndagen fikk jeg 2 timer i Badeland og Spa på Ringerike bad slik at kroppen var klar for 1 Div Øst kamp mot Korsvoll. En bra kamp av Verket som vi taper 4-3 til slutt. Også her var dommeren i fokus... Vi setter 3-3 med 2 minutter igjen av kampen, og hentet inn 3-0 underlege på 5 minutter. Når vår spiller feirer ved å hive kølla i bakken i pur gledesrus får han 2 minutter for usportslig opptreden!! 3 sekunder før slutt scorer Korsvoll i overtall. Det er bare å gratulere "The men in black" med den. Mulig det finnes en paragraf som kan forsvare den, men det oser ikke spilleforståelse av det synes jeg. Men utover det hadde de faktisk en god match, ingen er ufeilbarlige.

Ellers gleder jeg meg stort over å se og høre(direkte og indirekte) mange innspill fra forstå-seg-påere fra nært og fjernt om alt fra landslagsuttak, spillestil, treningsopplegg og sist men ikke minst det siste innen innebandyen: CASUALS!!! De som er godt over middels interessert i innebandy vet hva jeg mener :-) Jeg er ALLTID glad for at folk har meninger(og gjerne sterke), det er mye bedre enn det motsatte(at ingen bryr seg). Men jeg kan ikke noe for det, en gang i blant må jeg trekke på smilebåndet over hvor stor innsikt enkelte mener de har, og ikke minst hvor mange enkle og banale løsninger det finnes på rimelig komplekse problemstillinger.

Sånn, det var litt om mye. Ciao!

Huff og fysj og æsj alt er dritt.... eller?

De siste ukene har vi slitt med å få ut maksimalt av oss selv i Nor92. Resultatene har ikke gått vår vei, i perioder har vi heller ikke prestert. Irriterende? Ja litt. Helt uventet? Absolutt ikke.

Så jeg har ikke troen på laget da eller? Svar: JO!!

Men, det finnes faktisk ett "men" her. Vi har en veldig ung tropp, og det vil ta tid før man ser resultater av en ungdomssatsning. Der en rutinert spiller har vært i en gitt spillsituasjon hundrevis av ganger har våre foreløpig opplevd de samme situasjonene en håndfull ganger. Man lærer av enhver situasjon man er i(om man håndterer den på rett måte og evner å reflektere), og det er summen av disse erfaringene som gjør at man løser situasjonene på en mest mulig effektiv måte. Men det skjer ikke på tre uker. Tidvis denne sesongen har vi spilt glimrende. Første periode mot Sveiva var vi "untouchable" og kjørte over de. Andre perioden mot MG10 nå sist var også meget bra. Og vi har hatt perioder i de fleste kampene hvor vi har vist glimtvis hva som bor i oss. Jeg tror vi kommer til å fremstå stadig sterkere, og at vi vil se ett helt annet Nor92-lag i ukene og månedene fremover. Men det var ikke poenget med denne bloggen egentlig.

Det jeg lurer på er hvor enkelte folk har fokuset sitt? Nå har jeg aldri lagt noe større vekt på hva anonyme mennesker måtte mene i en gjestebok, men etter MG10 kampen ble jeg faktisk smått bedrøvet over hvor manglende innsikt det er mulig å ha, og ikke minst hvor negative enkelte kan være...

Så jeg må nesten bruke litt tid på å kommentere noen av innleggene:

Innlegg 1:

Supporter: Flaut

Det eneste "flaue" jeg ser er i prinsippet dette innlegget i seg selv. Mot MG10 var ikke alt feilfritt selvfølgelig. Men at resultatet 5-8 som sto på tavla etter 60 minutter var ett flatterende resultat trenger man ikke å være ansatt i NASA for å forstå. Og vil man ytre at dette var flaut er det greit å underskrive med navn. Enklere å bli tatt på alvor da.

Innlegg 2:

Eliten: Bruk Johnny i mål.... Seriøst

Vel, her må man gjerne mene at en mann som søndag lå med 40 i feber og ett behov for å løpe på toalettet hvert 9 sekund burde voktet buret. Men det faller på egen urimelighet. Det er en sunn konkurranse om keeperplassen i dag og målvaktene jobber bra som team. Basert på dette innlegget er ikke "Eliten" rett mann til å vurdere laguttaket for fremtiden heller, mulig han er uenig i dette selv...

Innlegg 3:

Supporter 2: Har jeg vært på sammen kamp som Sjøkan?? Han sier det er spillemessig bedre enn før i år til DT ??? Dette var noe av det dårligste jeg har sett på lenge. Mange av de unge har fått mye spilletid i år, men bruk de mer. Hvorfor bruke trege gml spillere når dere har så mange unge gutter som har lyst til å vise seg frem. Virker som de etablerte er dårlig trent. De gjør også mange personlige feil i løpet av kampen uten å bli tatt av, mens de unge må spille feilfritt for å ikke bli tatt av.Hva er hensikten med 3 rekker når de kun spiller 10 sek pr periode. PS de unge var klart best i denne kampen, de elste drar ned tempo.

Her var det mye spennende lesning..... Først og fremst oppleves det som litt merkelig at en som kaller seg supporter samtidig rakker ned på alle de "gamle og trege" spillerne. Er dette en supporter som er selektiv med hvem han heier på? For meg er ikke det en supporter. En supporter holder med Nor92, og da er det samme om man er 17, 20 eller 35 år gammel.... Hvorfor det er naturlig å ha en miks av unge og rutinerte på banen føler jeg ikke at man trenger å forklare. Hverken "unge" eller "gamle" er avhengig av å spille feilfritt for å få vist seg frem, det ville være galskap å forlange feilfrie spillere, ledere, sekreteriat(ja da, Gerilja-bossen er heller ikke feilfri på sine eldre dager) og i dette tilfelle supportere.... Men det går en grense for hvor lite reflektert det er mulig å fremstå. Og om dette er den dårligste kampen Supporter 2 har sett på lenge har han ikke vært i Solberghallen i de to andre hjemmekampene. Forøvrig enig i at flere av unggutta var gode i denne kampen, ingenting gleder meg mer.

Innlegg 4:

Supporter 2: Nei, der er dere i deres egen klasse på unge spillere, veldig bra. Men det jeg mener er de unge blir straffet raskere enn de eldre, men det en hva jeg tror.

Nei, vi er ikke i "egen klasse" hva gjelder bruk av unge spillere. Sveiva og til dels GIF og Tunet gjør også en god jobb med å løfte frem egne. At spillere blir "straffet" på bakgrunn av fødselsdato er selvfølgelig en meningsløs påstand. Det kan være greit å huske på at unge spillere i enda større grad enn de noe mer rutinerte er avhengig av å føle mestring for å fortsette sin utvikling, og bør etter mitt syn også skånes litt fortere om de har en dag der de ikke lykkes.

Innlegg 3:

Supporter 3: Sveiva satser vel litt mer på ungutter enn NOR?

Som sagt, Sveiva er kjempeflinke til å slippe til unggutter! Men jeg vil ikke si at de satser mer på unggutter enn det Nor92 gjør. I Nor92 fikk vi opp ett kull med spillere født tidlig på 90-tallet for noen år tilbake og har flere spennende årganger på vei. I Sveiva er det satset hardt på 93-94 årgangen som er meget sterk. Så Sveiva har en del spennende talenter som er noen år yngre enn de vi har i A-laget foreløpig.

Nok om gjestebøker for nå(og forhåpentligvis evid tid..). Jeg håper alle som har ett hjerte i Nor92 fremover klarer å se langsiktigheten i arbeidet som er påbegynt. Etter en bra videogjennomgang i går hadde vi en god treningsøkt i dag hvor gutta tok tak der vi følte vi kom til kort mot MG10. Og der ligger hele nøkkelen: å jobbe hardt og målrettet på hver trening. Å ta til seg læring og bruke det i praksis. Å komme nok ganger i de avgjørende posisjonene som gir oss erfaringen og tryggheten til å sette den i nettet i stedet for stang ut. Det finnes ingen snarveier. Derimot finnes det omveier. Omveiene er negative tanker og ytringer. Folk vil alltid forsøke å lede oss inn i de omveiene: Våre motstandere, pressen(som leter etter katastrofer så fort de har sjansen) og forstå-seg-påere i innebandymiljøet. For å holde stø kurs ut av en resultatmessig svak periode har vi merket ut vår neste destinasjon: trening torsdag 4.11 i Solberghallen.

Undertegnede er ikke "flau" og jeg synes heller vi ikke er "historisk dårlige" om dagen, så må det være opp til andre å mene at jeg er på villspor. Jeg synes helt enkelt vi er 14 dager bedre enn vi var for 14 dager siden. Og med det gleder jeg meg til fortsettelsen....

En særdeles merkelig helg...

Denne helgen har bydd på noen overraskelser, stort sett av det positive slaget. Og det skulle starte fredag rundt lunsj-tid.

Jeg ble oppringt av en energisk Kristoffer Pettersen som lurte på om jeg kunne bli med til Hamar for å spille mot Ajer!! Jaha, tenkte jeg. Om jeg ikke husker feil spilte jeg min forrige kamp i forbundsserien i sesongen 2003/2004, og siden det har det vel i prinsippet blitt 6 år med totalavhold fra innebandy på respektabelt nivå(i den grad 1 Divisjon Øst er respektabelt nivå vel og merke...). Som den lojale og oppofrende fyr jeg er pakket jeg i all hast med meg sakene mine og fikk skyss med Øyvind Karlsson oppover. På vei oppover i bilen startet jeg en aldri så liten tippekonkurranse der jeg ga kjente muligheten til å sette penger på meg som første målscorer. Oddsen på 2.20 syntes nok ikke folk var nok, for det var kun en person som satte hundre kroner ettersom han hadde klokketro på mine ferdigheter. Fra andre hold kom det mer eller mindre syrlige bemerkninger, men det knakk meg ikke. Sjøkan hevder forøvrig at han valgte å sette bettet sitt hos Nordicbet i stedet :-) Litt artig var det derfor at jeg limte plastikkballen opp i vinkelen etter 1.39. Eks-damelandslagstrener Sonny Lodin mottar selvfølgelig kroner 220,- neste gang vi treffes, man holder da ord! Vi tapte forøvrig kampen 8-3, ett helt respektabelt resultat ut i fra forutsetningene. Ajer holdt bra nivå og blir nok å finne blant topp 4 i år. Verket på sin side har det litt tungt om dagen. Det blir foreløpig litt spedt, men unggutta blir bedre kamp for kamp. Så er det opp til de noe mer garvede å sørge for å holde seg skadefrie og prioritere rett slik at jeg slipper å komme og dunke inn baller uke etter uke. Det blir så feil vet du :-) Det var forøvrig sinnsykt gøy å spille kampen, og en liten personlig seier ettersom det er bare i overkant av ett år siden jeg så for meg at jeg aldri ville spille en innebandykamp igjen på grunn av omfattende ryggplager.

På lørdagen var jeg på plass i Bjølsenhallen og ble også der møtt med en del overraskelser. 48 tilskuere var kanskje ikke sjokkerende ettersom vi snakker om nettopp Sagene. Verre var det at det ikke fantes baller i hallen, 15 minutters vaffelkø, ingen vekslepenger i kiosken, tam kaffe og tidenes dårligste lyd-anlegg. Om vi havner på samme nivå i Solberghallen denne sesongen må nok "Selen" ta sin hatt å gå på dagen. Men jeg er ikke engstelig for det, men arrangementet til Sagene er seriøst virkelig under enhver kritikk. Kampen ble ingen højdare i det hele tatt. Men to poeng smakte fortreffelig, grattis til Sjøkan og alle gutta med årets første seier. I det sluttsignalet gikk fikk jeg samtidig resultatoppdatering fra Bergen der Bærum hadde knust Nest/Sotra med 0-4. Særdeles overraskende og gledelig!

På lørdags kveld var det sosialisering med Andreas H, Liss og flere fra "Søndre Nordstrand", bedre kjent som Holmlia. Kvelden bød på hyggelig selskap og mange små overraskelser...

Søndag var det å sove lenge, spise lang og god frokost før man forlot hjemmet for noen timer igjen for å se Tunet-MG10. MG10 sto meget bra opp i de to første periodene, og hadde 4-4. 9-1 tap i siste perioden var nedslående for Super-Braj og Paddan, men totalt sett var jeg positivt overrasket over måten MG10 fremsto på. De kan bli vanskelige å bryne seg på for mange denne sesongen.

Har akkurat sett RBK sikre seriegullet. Vel fortjent selvfølgelig. Men denne Nils Arne Eggen forstår jeg meg ikke helt på. Han klarer å havne i totalt unødvendig munnhuggeri med Martin Andresen på TV2. Ville ikke vært så vanskelig å være en god vinner i en slik situasjon, men Eggen er i ferd med å miste grepet totalt. Jeg har ett elsk/hat forhold til den fyren der. Han er jo absolutt en attraksjon i norsk fotball, men av og til så totalt blottet for empatiske evner at det blir for dumt til slutt...

"There's only one 'Pool - Blackpool" leste jeg på en facebook profil her nå. Vet at Einar R. ikke er enig, men nå synes jeg faktisk synd på Sjøkan og andre Liverpool-fans. Flaks for Sjøkan at han har Stoke som en god nummer to, de har jo faktisk begynt respektabelt!

Celtic da: 7 kamper, 21 poeng. Deilig å holde med lag i svakere ligaer :-)

#Logger av #

En god helg tross alt

Helgen er på hell og den har definitivt vært en god en. Selv med den noe triste inngangen den fikk. Jeg prater selvfølgelig om hjemmetapet mot Greåker. Nå er jeg av den oppfatning at å tape hjemme mot Greåker isolert sett ikke er verdens undergang. Men det var noe med måten vi tapte på som gjorde meg litt nedstemt. For Greåker var ikke veldig bra, det var heller vi som ga de enkle mål ved å gjøre dårlige valg.... Kontring-på-kontring situasjoner er det siste man vil se mot sitt eget lag. Og dessverre ble det slik at jeg etterhvert mistet tellingen på hvor mange slike vi spilte på oss. Vi spilte til tider helt ok i forsvarsspillet og fikk de bruddene som man kan ønske seg. Men vi forvaltet de dårlig, svært dårlig. Nok om den kampen, neste stopp er Bjølsenhallen. Der håper jeg vi klarer å gjøre gode valg, og kan ta med oss årets første seier.

Apropos seier: Espen Jensen er årets seierherre i Gerilja Open. Undertegnede spilte en formidabel runde og jeg må bare ta av meg hatten når Espen slår meg på 3/4 hcp. Tror jaggu gutten har spilt før eller noe... Påli ble nummer to, han har vært en viktig brikke i seriespillet i år og fortsetter å storspille. Selv ble det en pallplass for meg. Tredjeplass er jeg godt fornøyd med, og viktigst av alt selvfølgelig: å legge Simen B, Jørn B, Thomas L, Svein K, Kingen, Bønna og Nilsson bak meg på resultatlisten :-) Og da skal det legges til at fokuset for oss alle var å ikke komme sist!! Så gratulerer til alle "vinnerne", det er kun en taper i denne konkurransen. Og ryktene vil ha det til at det kommer til å bli synlig dokumentert hvem taperen av turneringen ble... Ett bra tiltak med Gerilja Open, håper dette blir en årlig tradisjon.

Lørdags ettermiddag/kveld ble tilbrakt hos Manne med fotball og godt selskap av noen andre Nor-gutter. Barca imponerte meg, artig å se at verdens beste fotball-lag fremdeles leverer. Ikke like imponert over AC Milan, det er ikke sjelden jeg har blitt skuffet over underholdningsverdien i italiensk fotball. Men kult at Zlatan blir match-helt, det er bare en Zlatan..

Søndagen ble det lunsj med mor, storebror og mine to herlige nevøer. Full fres der som alltid. Når jeg satte meg i bilen på vei til Rommenhallen for å møte Mg10(3) med Verket(2) var jeg egentlig allerede litt sliten i kroppen. At vi da endte med å bli 6 utespillere var ingen god nyhet, men det var bare å bite tennene sammen. MG10 var ett bra lag med tidligere eliteseriespillere i alle ledd mer eller mindre. Morten Sletbakk, Stian Elvebakk, Jan Juvoll, Pål Hoel er alle spillere som har bitt bra fra seg i eliteserien. Mellom de er det vel dessuten ett 10-20 talls landskamper.. For undertegnede og evigunge Kris Pettersen føltes det som om vi hadde hoppet 10 år tilbake i tid da Grei var en av vår argeste konkurrenter. Det begynner å bli noen år siden sist jeg spilte 60 minutter non-stop, men slik ble det i dag. Vi leverte en helt fantastisk kamp kollektivt. Lag som sliter med å spille ett tight soneforsvar hadde hatt stor nytte av å se denne kampen. Og vi kontret inn kasse-etter-kasse. Jeg er gul og blå etter alle skudd jeg har dekket, men når vi vant kampen 4-6 føles det helt greit. Idrettsglede på høyt nivå, og innebandy på ett noe lavere nivå... Gøy var det uansett. Spennende å se hvordan kroppen responderer i morgen :-)

Rekruttlaget vant 6-4 mot Ski, visstnok etter 2+1 av sportssjefen. Det markerte en flott avslutning på helgen for min del.

Nå er det snart mandag, og en snau uke til nye kamper for lagene i Nor92. Det er bare å holde tempoet oppe...

Ballen ruller igjen....

....og ikke alltid slik man ønsker at den skal rulle. Sånn er livet. 1 poeng i Rommenhallen i helgen og 0 i Rykkinnhallen. Min innebandyhelg har sånn sett ikke vært optimal, men en del bra opplevelser har det definitivt vært.

Helgen innledet jeg i Berskaughallen med en drøss med travere fra innebandy-miljøet i Buskerud. Alltid gøy å være kursinstruktør og det byr på mange gode diskusjoner og deling av erfaringer. Og noen artige historier blir det som oftest plass til også. Når første kursdag var over bar det over til Linko og en kald øl og Sen Kveld. Både sportssjefen og undertegnede hadde rett og slett premierenerver på fredagskvelden. For to karer som er vant til å være enda nærmere vantene ble forberedelsene til seriepremieren og premieren i seg selv en tøff oppgave å takle. Kan med hånda på hjerte si at det er ti ganger mer nervøst å bivåne begivenhetene fra tribunen enn å stå midt i det selv, enten da som spiller eller som trener. De har jo den "letteste" jobben :-) Selvfølgelig medfører ikke det riktighet, men de holder seg gående med sine arbeidsoppgaver på en helt annen måte. Vi kom i gang på utmerket vis, men kom på mange måter litt "lett" til det følte jeg, og da blir jeg med en gang usikker... 0-5 var nok godt i overkant i forhold til kampbildet når det begynte å nærme seg halvspilt. At Sveiva kommer tilbake og klarer 5-5 er noe som i utgangspunktet ikke skal skje, men når man ser kampen sett under ett var ett poeng greit nok. Hadde sportssjefen og undertegnede fått tilbudet om ett poeng på fredagskvelden tror jeg vi hadde kalt det akseptabelt og pustet rolig :-) En serierunde er dermed spilt og vi har 1 poeng mer enn hva vi tok mot Sveiva totalt i fjor. Eventuell hevnlyst vi måtte ta med oss for å gi bort ledelsen får vi la gå utover "bulldoggene" i stedet, de føler nok allerede presset etter å ligge to poeng bak Tunet, Slevik, GIF og Sarpsborg allerede. Kul kuriosa fra kampen er at snittalderen på våre målscorere i seriepremieren er 19,4 år. "Liker" som det heter på Facebook. Når det er sagt: Tar gledelig i mot scoringer på løpende bånd også fra de mer garvede karene. Apropos garvede karer. Selveste "gammer'n" i troppen, Kolderup(31) hadde en bra dag mellom stengene og ble kåret til Nor92's beste.

Jeg var noe skuffet rett etter kampen med ett poeng, med kampen litt på avstand har jeg fått ristet det av meg. Men jeg var utladet etter kampen og trenerkurs tidligere på dagen. Så utladet at jeg klarte å sovne på sofaen i åttedraget og dermed gå glipp av en pokerkveld hos en kompis. Jeg er litt av en fyr. Min uforbeholdne unnskyldning går herved til "grannen Geirmund", som jeg timer tidligere selv fikk booket inn til sosialisering og litt uskyldig hasard spill. Når jeg våknet lettere forvirret kl 02.00 var det toget gått, jeg skulle jo tilbake til Berskaughallen tidlig søndag morgen....

Søndagen rundet vi av Trener1 kurset, ett kurs jeg er godt fornøyd med. Takk til Eivind Moen, Markus N.Larsen, Øyvind Bø Johnsen, Fabian Evensen og Jonas Grønli(alle Nor92 aldersbestemt) som stilte som spillere for å hjelpe oss gjennom praksisøktene. Det tror jeg de noe eldre deltakerne satt pris på. Det ble noen slitne kropper etterhvert, ingen nevnt - ingen glemt :-)

På søndag kveld var det Rykkinnhallen og seriepremiere for Verket i 1 Divisjon Østland. Mamma var selvsagt på plass, som hun alltid er i Rykkinnhallen :-) Det ble kaffe og vaffel og kvalitetstid med mor. Neste steg nå er å også få hun ut i Solberghallen. Kampen ble en spennende, men ikke spesiellt velspilt affære. Verket tapte 8-9 mot Lillehammer som var anført av good old Eks-Nor92-spiller Magnar Johansen for de som husker han. Ikke lettest i beina nå heller, men ekstremt sentral i Lillehammer. Sammen med Jonas Junge var de vel egentlig beholdningen. Verket på sin side manglet noen av de mer rutinerte karene men gjorde etter forholdene en god figur. Ett ekstremt ungt lag(to 95-gutter blant annet) kjempet så godt de kunne. Og de var denne gangen kun ett brent straffeslag fra ett poeng. Synd, jeg merker at jeg aldri vil være likegyldig til hvordan det går med moderklubben. Satser på at det tikker inn noen to-poengere i nær fremtid...

Glasgow Celtic kom tilbake fra 1-0 underlege mot Kilmarnock på Rugby Park. Det er ingen andre enn meg som skjønner hvor sterkt dette egentlig er. På en stadion der gress er ett fremmedord og det som regel regner vannrett er det sjelden spesiellt enkelt å spille fotball. Fem kamper, 15 poeng. Kanskje er det håp for Neil Lennon likevel. En trist strek i regninga er at avskummet fra Glasgow vest foreløpig heller ikke har gått på noen feilskjær. I ett forsøk på å redde husfreden i Solberghallen sender jeg mine gratulasjoner til Einar og Tobbe og håper å se reiste og optimistiske hoder på Sjøkan og Sandberg også i den kommende uken. Vi har ikke tid til å deppe over Premier League nå, alt fokus på Greåker...

Vet ikke om jeg gleder eller gruer meg til Geriljaens neste blogg forresten. Forsøker å forholde meg kald til hele greia, vet aldri hva som kommer fra den kanten..

Dett var dett for nå.

Gleden ved detaljer...

Det er kun få dager til seriestart mot Sveiva og jeg kjenner den intense lengselen jeg pleier å ha når det nærmer seg seriestart. Og det er kun en viktig forskjell fra tidligere eliteserieåpninger: jeg står og betrakter det hele fra en viss avstand. Hvor stor den avstanden virkelig er kan jo selvsagt diskuteres ettersom jeg har levd ganske så tett på laget, og i forhold til enkelte av unggutta veldig tett. Men når første tekning tas i Rommenhallen på lørdag klokken 14.00 betrakter jeg det hele fra tribunen, i vanlig stil med penn og papir. Jeg har virkelig lært meg å like denne rollen, og i følge Linko er jeg hans favoritt TSU, i alle fall i Norge :-) Takk til sportsjefen for det!!

Når kampen starter på lørdag tenker jeg på detaljene hos enkeltspillere, små nyanser som kan bevisstgjøres, endres eller enda bedre forsterkes. For meg er fremgang på det ene momentet, å se en av unggutta gjøre den lille detaljen vi har pratet om med perfeksjon en seier. Og jeg blir nesten overrasket over hvor stor glede de disse små trivialitetene(som det sikkert anses for å være fordi som ikke er like nerdete som meg selv) gir meg. Om laget makter å ta med seg 2 poeng fra Rommenhallen i tillegg til at disse "små trivialitetene" sitter blir jeg nok nærmest lyrisk der oppe på tribunen. Jeg kan rett og slett ikke vente på å komme i gang!

For å kutte ned ventetiden skal jeg i helgen holde Trener 1 kurs i Berskaughallen. Alltid gøy med trenerkurs, og spesielt gledelig er det jo å få holde det med deltakere fra egen klubb.

Ellers er det serieåpning også for min moderklubb Bærums Verk i helgen. Veldig spent på å se hvordan det ser ut. De satser veldig ungt og har følgelig variert en del i forsesongen. Generalprøven vant de dog mot Råde med en hel femmer av de mer rutinerte borte. Lillehammer hjemme bør være overkommelig. Meget mulig jeg tar meg en tur i hallen på søndag og spiser Bærums beste vaffler :-)

Med så få dager igjen til seriestart venter jeg i spenning på Geriljaens sesongåpnings-blogg. Vet det syder og koker av ideer der i gården, tror det kan bli en højdare rett og slett.

Klokken er 23.47, og jeg er opptil flere minutter nærmere seriestart enn tilfellet var når jeg startet å skrive... forsetter å telle ned!

Morten

Ny dag - ny triumf!

Ble en ny strålende triumf med Eiker Geriljaen i går. Med Kingen på "høydeopphold" i Skottland ble det jobbing for å få på plass teamet. Etterhvert ble vi ett sterkt mannskap. I første flight sendte vi "young guns" Påli og Simen B, mens jeg tok plass i "slim fit" flighten med Hoffen. Min motstander meldte forfall 5 minutter før start ettersom han "lå rett ut hos legen". Håper det går bra med han, men i går hadde det nok hatt lite betydning om han møtte:-) Uansett så var vi dermed kjapt 1-0 opp. Hoffen slet uvanlig mye på front 9 og lå ikke mindre enn 3 bak. Men humøret på fyren fortalte meg at han ville kunne snu det når jeg spaserte av etter mine 9 treningshull for å teame opp med Ulf Ståle og G17/15 gjengen i Ekneshallen. Påli og Simen leverte varene med en seier og en uavgjort hvilket betød at vi ville vunnet selv uten Hoffens mirakuløse snu-operasjon. 3,5 poeng ble pent for Geriljaen, nå venter sluttspillet. Med en topptrent King, formsterk Linko og seig Jørn i tillegg til heltene fra gårsdagen ser det direkte lyst ut!!

G17/15 treningen i går var positiv. Det begynner å ta seg opp med antall spillere og innsatsen var i det store og hele bra. Men i dette laget som i alle andre lag jeg tidligere har vært i så gjelder det å bli enda flinkere til å fokusere på HVER detalj på HVER øvelse. Vi har for lite treningstid totalt sett i forhold til å få best mulig utvikling og da kan vi ikke rote bort 15 minutter hver trening med å ha hodet andre steder og gjennomføre "halvveis". Funskjonell intervallen som avsluttet treningen i går var forøvrig en højdare og ga en fin avslutning på dagen! Bra jobba!!!

Alt for nå, tipper forøvrig en kjedelig kamp 0-0 på Ullevål i kveld, satser på at jeg har feil...

Bra slutt på en rørete uke....

Uka som gikk har vært noe rørete, de som vet hva jeg snakker om allerede skjønner hva jeg mener. "Røring" tapper energi, da er det godt å ha en helg i Karlstad å se frem til..... Og helgen representerte en meget bra avslutning på røre-uka, kanskje har det med å gjøre at jeg har tilbrakt mye tid med "rørebøttene" Linko og Gerilja-Jørn :-)

Men først kjapt om onsdagen der alle de "høye herrer" i styre og stell i Nor92 var samlet til klubbutviklingskveld i regi av Forbundet i Solberghallen. Klubbutviklings-prosjektet i NBF starter med å se på hva som er bra i dag, hvor man kan og ønsker å bli bedre og siden handlingsplaner for hvordan å komme dit. Tenker ikke å dele innholdet av kvelden i detalj, men jeg kan kort oppsummere med at vi har MYE å være stolte av i Nor92. Utfordringer har vi, som alle andre innebandyklubber, men i det store og det hele er klubben kommet langt etter at mange ildsjeler opp i gjennom mange år har lagt ned en formidabel innsats. Det er definitivt artig og inspirerende å være en del av en slik klubb, og det skal bli spennende å se utviklingen fremover, det er mange spennende ting som står på agendaen den nærmeste tiden.

Men tilbake til Källsta Open....

Helgen tjuvstartet på fredag formiddag da undertegnede, Linko og Jørn satte kursen mot Karlstad. Vi kjørte bil nedover ettersom vi også hadde til intensjon å få spilt en golfrunde grytidlig lørdag morgen og på hjemveien. Fredagskampen mot Skoghall var lenge en oppvisning i stødig defensiv organisering, dessverre var vi ikke nøye nok i overgangsspillet til å skape så altfor mange sjanser. 1-0 ledelse ble til 1-3 etter to perioder og så langt så det bra ut. Utover i tredje perioden blir feilprosenten vår med ball for høy og Skoghall straffer oss hardt: 1-7, men mye bra å dra med seg. Skoghall gikk til syvende og sist vinnende ut av turneringen, ikke overraskende etter å ha sett de i denne åpningskampen!

Første kamp på lørdag mot KAIS Mora var overraskende nok preget av noe lavere tempo enn mot Skoghall kvelden før. SSL-laget styrte det meste av spillet, men glimtvis hadde også vi ett angrepsspill i denne kampen. Resultatet 6-2 var absolutt hederlig og man fikk en følelse av at GS86 senere på kvelden kunne ende med seier.... og det burde det også ha gjort.

Kampen var enda ett hakk ned i tempo og begynte å ligne mer tempoet vi er vant med hjemmefra. GS86 var nok uansett ett lag som ville hevde seg i den absolutte topp av norsk eliteserie. Vi leder denne kampen med 5-3 med 1.30 igjen å spille, men maktet ikke å holde unna for de frenetisk kjempende og rosakledde(ja, du leste riktig!!) svenskene. 5-5 ble sluttresultatet, litt skuffende føltes det at man ikke maktet å vinne kampen. Men i det store bildet er det ikke like viktig. Laget viste seg fra en god side og har spilt godt defensivt gjennom 180 minutter(unntak finnes ALLTID). Klarer man å opprettholde denne strukturen blir vi vonde å møte, garantert. Både i KAIS Mora og GS86 har jeg kjenninger som uttalte seg i positive ordelag om måten laget fremsto på(positivt overrasket), og det er jo alltid hyggelig å høre.

På lørdagskveld var det bare å få i seg mat og stupe i seng, det var jo joggetur tidlig søndag morgen... For spillerne og Sjøkan vel og merke :-) Jeg fikk tid til å studere litt tall fra helgen og spise en bedre frokost før man vendte snuten hjem mot Norge.

Hva har så jeg fått ut av helgen i forhold til min rolle som TSU? Jeg har fått en ny og viktig påminnelse(skjer hver gang man spiller mot god utenlandsk motstand) om hvilke ferdigheter vi må jobbe med for å knipe forspranget svenskene har på oss.. Det er mye å ta igjen, men at vi generellt må jobbe med basisferdigheter og fysikk er en dårlig skjult hemmelighet. Jeg har fått sett spillerne i situasjoner de vanligvis ikke kommer i hjemme og jeg har fått monitorert hvordan spillernes puls er gjennom kamper mot god svensk motstand. Har jeg funnet noe revolusjonerende? Vel, det tenker jeg ikke å gå inn på, men jeg gleder meg til fortsettelsen!!!

Golfen da? Jo da, en god runde for meg lørdag og en middels søndag. Jørn og i særdeleshet Linko var magiske på søndag. Moro for dem det :-)

Noen ord på en traust tirsdag

Ukene bare flyr av gårde om dagen og det nærmer seg forsesongens store eventyr Exel Tiger Cup. Jeg har deltatt i denne turneringen så lenge jeg kan huske som både spiller og som trener. Det er noe spesiellt som griper meg hver gang jeg tusler inn i Mjøndals- eller Solberghallen i slutten av august. Den gode følelsen av at det nærmer seg seriestart.... Den følelsen hadde jeg vel kanskje ikke etter Bækkelagskampen der beina til gutta virket veeeeldig tunge. Men man tåler ett tap og løfter seg lett etter dette. Som en kompis av meg sa etter han hadde vunnet "the Double" med Greåker "og vi som ikke vant en eneste treningskamp på forsesongen"... Det har som Sjøkan er flink til å påpeke ingen betydning overhodet hva resultatet blir i treningskampene. Har vi lært noe har det vært vellykket, så enkelt er det.

På lørdags kveld hadde jeg en veldig bra konsertopplevelse da jeg så Lars Winnerback på Operataket. Spennende at en kar som på mange måter oppleves som innadvendt, engstelig og sær er blant nabolandets og kanskje skandinavias aller beste live-artister :-) Fantastisk konsert helt enkelt, og en herlig scene på Operataket. Søndag formiddag ble det en liten golfrunde med sportssjefen og runden må sies å ha vært hyggelig, men ikke bare velspilt. Linko hadde forøvrig pekt ut meg som den "sterkeste han kjenner" og jeg fikk da æren av å løfte litt tømmer i hagen hans etterpå. Helt naturlig, jeg er jo litt sånn klassisk tømmerhogger type og friluftsmann :-) Har fått seg en rimelig vass bolig denne sportssjefen, til helgen skal jeg utnytte fasilitetene og låne garasjen hans til å sove i. Det høres mindre lukrativt ut enn det faktisk er.

Premier League ruller videre og jeg tipper Sjøkan ikke er mest fornøyd med serieåpningen da hans Liverpool rett og slett ser ut til å være akterutseilt av de mer pengesterke lagene. Man City imponerte meg i går, men ikke mer enn at jeg fremdeles holder en knapp på Chelsea og Man U. Så to veldig gode fotballkamper i helgen. Ett hardtarbeidende Fulham kriget inn en ett-poenger mot United, sikkert til både Tobbe og Einars fortvilelse... Men kampen var spennende og med ett tidvis høyt tempo. Også ble det ikke 6-0 da, det i seg selv en glede i årets utgave av PL. Kampen Man City - Liverpool var også bra. Ekstremt imponert av Adam Johnsson på City's høyrekant. Riktignok fikk han en lett jobb mot omskolerte backen Agger... Men hvordan han kunne bli utelatt fra VM er en gåte for meg. Kompany, Richards, Yaya Toure, Milner, Joe Hart og ikke minst Tevez imponerte også... Og da var vi oppe i 7 spillere i 11-eren... På benken satt Shaun Wright Phillips, Shay Given, Zabaleta, Jo for å nevne noen. På tribunen Balotelli... Jo da, oljepenger kan kjøpe deg ett godt fotball-lag :-)

Nå bærer det ut til 3057 for treninger med A-lag og G17, begge i siste forberedelser foran ETC10. Spennende tider i møte...

To treningskamper, en treningscamp og den dynamiske duoen som fortsetter å levere... Jo da: det har vært litt fart den siste uken..

At treningskampene er i gang er fryktelig deilig. Jeg for min del har hatt ett laaaangt avbrekk fra konkurransesesong ettersom forrige sesong endte i slutten av februar måned... Så det var godt å få sett gutta i aksjon mot Holmlia på tirsdagen. Holmlia tror jeg blir bra i år, selv om de som de fleste andre på denne tiden av året har ett stykke igjen. Jeg er forøvrig forpliktet til å tro på Holmlia. Kollega og kompis Andreas Hildremyhr styrer jo spakene der :-) Kampen var positiv for vår del. At det er mange unggutter som virkelig står frem på en positiv måte er selvsagt det som gleder meg mest. Ingen nevnt og ingen glemt. Det er definitivt bra og sunn konkurranse om plassene i laget for tiden og ingen som vil havne bak i køen før premieren. En sunn situasjon selvfølgelig.

På torsdagen var det Gerilja-golf igjen og denne gangen toppet Kingen laget med å sette opp "the Dynamic duo" igjen. Det gikk som det måtte gå: Seier for Jørn, seier for undertegnede... årets første seier for Geriljaen. Syntes litt synd på stakkars Øivind Bø Johnsen(ung og lovende Nor92 spiller) som måtte spille mot meg. Ikke fordi jeg er umulig å slå, men VILLE han virkelig vinne over meg?? Intervall-økter er kjedelig 7 dager i uken. Bra valg Øivind :-) Fra spøk til alvor: Øivind var god. Og i nærspillet hadde han en fin feeling. Blir spennende å se om han leverer øye-hånd koordinasjon på samme nivå i hallen i vinter, da blir det bra saker!!!

Også kom helgen da. Tidenes første "Camp Nor", ett meget bra tiltak som jeg har fått gleden av å engasjere meg en del i. En del timer hadde blitt lagt ned på planlegging av økter og utarbeidelse av stoff til teori. Det begynner å bli lenge siden jeg sist holdt teori for 10-14 åringer. Så når helgen kom var jeg veldig spent både på hvordan øktene fungerte og hvordan teorien ble mottatt. Nå er det ikke foretatt noen evaluering enda, men jeg følte at helgen var en suksess og for det finnes det mange å takke. Instruktørene viste stor innlevelse og glede ved å lede og veilede barna, Kjetil og Terje er levende maskiner som fikser og ordner i stor stil, Sjøkan er en potet og kan i prinsippet brukes til alt og levde seg inn i alt fra matlaging til treningsarbeidet, i hallen var ledere fra hoved-, elite- og juniorstyre tilstede og observerte og tilbød bistand om det skulle behøves. Men det gjorde det ikke i noe særlig grad. Det hadde Campens organisator nummer 1 besørget. Stående ovasjoner for Christian Kolderup som virkelig har gjort en kjempejobb. En bra helg kort oppsummert, bør bli en tradisjon slik jeg ser det. På lørdagen var det duket for treningskamp mot Råde. 13-3 og nok en bra kamp. Ingen grunn til å ta av selvfølgelig men godt å få bekreftelser på at man er på vei ett sted. Jeg tror faktisk man er på rett vei også, tiden får vise. Og igjen var det mange gode prestasjoner fra unggutta. Og de noe eldre. Tobbe Nilsson prøvde forøvrig seg på å få en analytisk vurdering av sin prestasjon under kampen. Han ble bryskt avvist og overlatt til Wallenius som nå har en uformell rolle som spillerutvikler for de noe mere garvede karene :-) Men Tobbe var visst bra han sa Wallenius og da stoler jeg på det, på torsdag filmer vi Tobbe. Du skal da få lov å evaluere deg selv.

Premier League er i gang. Jeg har ingen favorittlag, men liker all fotball og følger selvfølgelig med. Blir oppgitt over 6-0 og 4-0 resultater i premiere runden. Det er stoooor forskjell mellom toppen og bunnen også her. Enda så blir vi oppgitt over kokkos-resultater i norsk eliteserie innebandy :-) Begeistret blir jeg derimot over all kunnskap og engasjement som finnes i Solberghallen rundt dette temaet(Premier League). Einar R. med sin kjærlighet for United er til å bli glad av alene, og Sjøkan ga meg i dag det første tegnet noensinne om at ikke alle Liverpool-fans er evige og ukuelige optimister. Min tidligere assistenttrener i Verket, Oddis "Mr Magic" Bogsveen er av den formening at det er ett lite under at Liverpool ikke har vunnet serien både 3 og 4 ganger de siste 5 årene :-) Sjøkan og jeg er forøvrig uenige i hva vi tror utfallet i PL blir. Jeg mener hardnakket at PL i likhet med den mer interessante(???) SPL(Scottish Premier League) KUN kan vinnes av to lag. I PL er det Man U og Chelsea, i SPL Celtic og rangers. Og ser man utover ligaene i Europa er det likt mange steder. Så folk må gjerne fortelle meg at "skotsk fotball suger"(og jeg er tildels enig), men fortell meg ikke at det er fordi "det bare er Celtic og rangers som kan vinne..."). Primera Division: Barca og Real. I Norge er det vel kun RBK som tør å vinne ettersom det å frata de tronen ett år gir nedrykksstrid påfølgende sesong.... I Holland er det to-tre lag som har dominert før Twente fant på noe lurt, Bundesliga og Serie A er vel faktisk mest interessant sånn sett, men ikke de ligaene som gir flest artige kamper i løpet av en sesong(synes jeg da). Vinner noen andre enn Chelsea eller Man U PL i år går jeg til neste års serieåpning for Nor92, om Sjøkan gjør det samme om jeg har rett selvsagt :-) Satser da på seriegull til Man U(de har fremdeles sjel) og bortekamp mot Alta i premieren neste sesong....

Det var alt for nå....

Morten

Endelig en ny blogg om kølle og ball….

Ja da, nok en gang kommer bloggen til å handle om golf og godt er det. Vet ikke om jeg skal anse Kjetil B sin kommentar om at Nor92 bloggene kun handler om golf som negativt ladet J Min blogg i dag handler nå i alle fall om golf, og selvfølgelig endelig litt om innebandy…

Men først: GOLF!!! Gikk i går min andre runde for Eiker Geriljaen. Jeg ble teamet opp med selveste sportssjefen og motstander var ingen ringere enn serielederen ”Supertoppform”. Det ble en fantastisk hyggelig og velspilt runde. Jeg sliter med å beskrive Linko’s runde med ett ord. Det nærmeste ville være ”magisk”. Med sin nyinnkjøpte driver har lengdene begynt å bli imponerende, ”känslan” har han hatt siden dag en og når puttingen i tillegg sitter er han rett og slett vond å møte. Jeg gikk bare og gliste og så hvordan hans motstander, stakkars Stian, mistet det stadig mer. Linko vant 8-2 og duknakket måtte Stian kaste inn håndkleet ved hull 14.. Selv hadde jeg mer enn en håndfull i min duell med Daniel, en stødig spiller med hcp rundt 11. Selv ligger jeg godt opp på 18-tallet og hadde dermed noen slag. Jeg spilte god golf i går. Stabil driving, god fra fairway og meget god putting. Med litt mer finess i nærspillet hadde jeg også godt seirende ut av duellen. Men slik ville det seg ikke. Jeg ledet 4-3 etter front 9, fikk trøbbel mitdveis men tok igjen ledelsen med 7-6 før hull 18. Jeg visste at med motstanden jeg hadde var kun par godt nok på siste hull. Det ble en bogey, og selvfølgelig la Daniel inn en par og dermed 7-7 og uavgjort. Daniel spilte for øvrig 3 over banens på siste 9, jeg 5… Kan ikke være deppa da… Dessverre hadde Kingen og Pål i den andre Gerilja-flighten fått det for tøft og led hvert sitt tap og dermed nok ett tap for laget. Gerilja-manager Kingen var fornøyd med eget spill men vurderer nå vrake seg selv til neste runde J

Innebandy da? Jo da, nå er man endelig i gang igjen etter en drøy måned med ”fri”. Jeg har riktignok ikke tatt meg fri da jeg har jobbet mye med å forsøke å legge opp litt rammer og tanker rundt spillerutviklingen i Nor92. Gleder meg til å treffe de andre trenerne igjen og til alle lagene er i full sving.

Deler Sjøkans begeistring over mandagstreningen. Alt var selvfølgelig ikke til å bli lyrisk av, men til å være økt 1 i august var dette veldig lovende!! Så får jeg håpe det fortsetter på den måten og at hver og en tar sitt ansvar med å jobbe der de bør jobbe. For noen er dette fremdeles primært den fysiske formen, for andre er det kanskje mer snakk om tekniske detaljer. Med det fine kollektivet som er på plass i a-stallen er jeg overbevist om at hver og en ser viktigheten av å løfte seg. Ikke bare for seg selv, men for laget og for sidemannen.

Sola skinner i Oslo i dag, det betyr regn i morgen? Uansett så klager ikke jeg, de nærmeste ukene skal jeg nok uansett tilbringe inne i forskjellige haller!!

Ett lite filmtips på slutten her. ”Damned United” er en kul film for de som er opptatt av engelsk fotball og synes prosessene rundt managere etc er spennende. Filmen følger managerlegenden Brian Clough gjennom sin forholdsvis korte og meget turbulente periode som manager for det gamle storlaget Leeds United. Good stuff!

Vi ses ute i 3057 en plass J

Morten

Dynamic duo slo til igjen!

Når man leser overskriften tenker du sikkert med en gang på det fryktede forwardsparet Bogsveen/Tonning fra tidlig i millenniet. Duoen som så åpningene ingen andre tenkte fantes, duoen som kombinerte teknisk briljanse med dødelig effektive avslutninger. Kanskje ikke duoen som spilte mest på fart, men desto mere med kløkt :-) Til alle innebandybacker i landet som nå vurderer å legge opp på grunn av at ett comeback fra de ovennevnte så kan jeg herved sende en beroligende melding om at det ikke er dette jeg snakker om :-)

Den nye dynamic duoen finner man nemlig på golfbanen, jeg snakker om Jørn Bendiksen og undertegnede!! For en tid tilbake lå vi stygt til i matchplay i Eiker-serien men tok oss inn igjen og reddet stumpene på de siste hullene og dro med oss en uavgjort. I dagens "landskamp" på Holtsmark toppet vi det med å vise en stayerevne utenom det vanlige og avgjøre på hull 18!

Det var Kingen og Linko som var våre meget verdige og høyt respekterte motstandere ute i innsektsinfernoet i Sylling i kveld. Og la meg si det med en gang: disse gutta er ingenting å spøke med når det gjelder golf. Kingen levde opp til sitt kallenavn(eller er det gått så langt at det er nærmest som ett offisiellt navn å regne?) og drivet og puttet som en gud. Det var tidvis rett og slett inspirerende å se en spiller med slik kontroll. Linko er fersk men viste en stabilitet på tee som var imponerende. Men det holdt ikke helt inn.... Svenskene ledet hele veien og før hull 14 var de hele 3 poeng opp og det begynte å se mørkt ut. Men som stolte borgere av fedrelandet tenkte vi ikke å gi opp før alt håp var ute- Jeg proklamerte bråkjekt etter tapet av hull 13 at vi kom til å vinne hull 18 men at vi måtte plukke 3 poeng før det for å vinne. Jørn som frem til det hadde(i likhet med meg selv) hatt en varierende dag på golfbanen responderte på direkten. Hull 14 scoret jeg en par etter ett sandslag rett i koppen. På hull 15 spilte vi smart og stødig og tok begge en bogie. Når Linko feilet på hull 16 var vi rimelig trygge på seier også der, men Kingen var seig og reddet en deling ved å gjøre en bogie. Dermed kunne det hele avgjøres om svenskene vant hull 17. Det gjorde de ikke, hullet gikk i vår favør og dermed var det likt før siste hull. Svenskene startet ikke spesiellt bra på 18nde hullet, det gjorde vi. Men en kombinasjon av slitasje og overmot gjorde at vi nestenrotet oss bort. Vi stakk dog av med seieren til slutt, ett resultat av at Kingen nærmest skylder slag pga sitt lave handicap, but still.... Sterkt, og tilfredsstillende. Det skal være sagt at jeg hadde med eller uten seier hatt en stor glede av kveldens runde. Det var bra selskap og en flight med bare toppfolk. Min eks-matris i BVIF og golfbuddy Kisen kan nok stemme høylydt i når jeg forteller at det ikke alltid er meg forunt å spille med ett slikt herlig klientell.... "Øystein fra Larvik" imponerte ingen på fredagen for å si det sånn :-) Nok om det.

Ellers er det rolige tider med jobb og innebandy nå. Jeg jobber dog noen timer her og der med å forsøke å legge alt til rette for at Nor92 som klubb skal bli landets fremste på spillerutvikling. Jeg klarer det selvsagt ikke alene, men ved å legge rammene til rette for ett godt samarbeid med lagstrenerne og tanken om å danne "den røde tråden" i treningsarbeidet tror jeg vi får fine tider i Solberghallen de nærmeste årene. Sommer og golf er fantastisk, men jeg gleder meg definitivt til august nå så vi kan trekke inn i hallen igjen og jobbe med det som virkelig betyr noe: innebandy :-)

Til jeg rabler noen linjer igjen(neste gang jeg føler jeg har noe å skryte av??), på gjensyn!

Morten

Sommeren da Lyn døde og Spania vant VM!

Vi skriver 1 juli og sommeren har virkelig kommet til Oslo. Fra der jeg sitter i selve maktsentrumet midt mellom slottet og stortinget har jeg en herlig utsikt. Oslo om sommeren er faktisk ikke så gærnt, og godt er det ettersom det er her jeg skal tilbringe store deler av ferietiden. Blir nok en del besøk til golfbaner rundt om også, må holde spillet i gang. Krøp under 20 i hcp her om dagen og det krever litt av meg å opprettholde. På den andre siden var under 20 målsetningen for sesongen, så kanskje det er dags å legge fra seg køllene allerede ?? Møtte Gerilja-golferen Kingen ute på Holtsmark her forrige uke, den mannen klarer å lure inn en runde både titt og ofte. Lover bra for andre del av sesongen med Eiker Geriljaen. Selv har jeg store forventninger til Jørn B. som har fornyet "profflisensen" sin opptil flere ganger og trasker rundt på fairwayene(?) nærmest på daglig basis. Til høsten blir vi skumle...

30 Juni 2010 ble en trist dag for norsk fotball. Fotballklubben Lyn måtte begjære seg selv konkurs, og kan følgelig ikke fullføre Adeccoligaen. En katastrofe på alle mulige måter, og det rammer foruten Lyn selv alle klubbene i ligaen. Nå er ikke jeg noen Lyn-fan, tvert i mot har jeg opp i gjennom hatt ett anstrengt forhold til klubben ettersom de har vært en rival både som spiller og trener i en årrekke. Men de hører hjemme i norsk toppfotball og Oslo trenger minst 2 lag i toppen. Og det er ikke akkurat slik at Oslo-klubbene står i kø for å ta over Lyns posisjon i Oslo-fotballen. Skeid sliter økonomisk, Kjelsås er ikke gode nok helt enkelt. Slik det ser ut nå er faktisk Frigg det laget som er nærmest å kunne komme dit. Men da må det nok en del på plass organisatorisk som sportslig. Når det gjelder Lyn så er det jo ikke EN enkelt episode som har tatt liv av klubben. Ett slett arbeid i gangene over flere år har ledet de til graven. Jeg synes det er synd, men også fortjent. Hvordan NFF med sin lisensnemd har maktet å gi klubben lisens er ett spørsmål mange stiller seg. Virker helt uforståelig på meg.

VM har tatt seg opp, dette spådde Sjøkan for noen uker tilbake. Er fyren synsk? :-) Historieløst av meg å slakte VM så totalt som jeg gjorde sist, når lagene plutselig MÅ og VIL vinne blir det helt enkelt høyere underholdningsverdi med en gang. En ting Sjøkan bommet på var hans tips om England. Der glimtet jeg til og spådde de en tidlig exit. De spilte totalt 25 minutter med god fotball i Sør-Afrika, da fortjener man ikke bedre. Det som er skummelt for England som fotballnasjon nå er jo at den såkalte "golden generation" som skulle vinne VM 2010(engelskmennene trodde nok ikke på dette selv en gang..) ikke nødvendigvis har flere VM foran seg, samt at etterveksten ikke synes så alt for vass. Kun 37% av spillerne i Premier League forrige sesong var engelske, og det er ikke enkelt for ett ungt spisstalent å danke ut Didier Drogba, Carlos Teves eller Nemanja Vidic for å nevne noen.... Tyskland vant fullt fortjent og spilte fantastisk effektiv og hurtig kontringsfotball...Orker ikke utbrodere mer om annulleringen, den var inne punktum slutt.

For øyeblikket synes jeg Argentina, Brazil og Spania ser sterkest ut. Og jeg tror vinneren av semifinalen mellom Argentina og Spania blir verdensmestere. Alle de tre lagene har variert i resultater, men det oser kvalitet. Argentina er mest spennende offensivt, Brazil er plutselig det best organiserte laget i turneringen, og troppen til Spania er så sterk at den egentlig ikke skal kunne slås. Mata, Fabregas, Pedro og Silva på benken fra start under hele mesterskapet så langt... Jo da, det lukter kvalitet av det!!

Forsesongen til Nor92 er iferd med å gå inn i en liten ferieperiode. Jevnt over har det vært brukbart med folk på treningene og herlig innstilling fra alle. Det ble en beep-test på tirsdagen med varierende resultater. Mye bra, og noe ikke fullt så bra... I dag rundes treningsperioden av med fotballgolf på Lier. Anser meg selv for å være forhåndsfavoritt(ydmyk som jeg er), for 10 år siden hadde jeg i alle fall en stødig pasningsfot. Hvem som skal utfordre meg vet jeg dessverre for lite om, men jeg tror ikke det blir Sjøkan som visstnok hadde nedslående resultater sist :-)

Det var alt for nå,

Til jeg blogger litt igjen, god sommer!!!

-M

The greatest games ever?#"#!"¤%%%!?

VM er i full gang nå og jeg kan egentlig oppsummere de første dagene med ett ord: Skuffelse.

Sjøkan ga meg litt trøst i går da han poengterte at VM alltid åpner litt svakt, men for meg handler det ikke bare om spillet. Det er mer som skuffer meg. Og grunnen til skuffelsen er jo mine minner fra Tyskland '06, jeg kjenner jeg blir salig bare jeg tenker på det.

• Der det i Sør-Afrika er kollektiv streik og det totale kaos var '06 som en logistisk våt drøm der alt gikk på skinner...(bokstavelig og billedlig talt)
• Der tribunene i Sør-Afrika er fylt med fans kledd i skjerf, luer og boblejakker var det lettkledd sambadans på tribunene og i fanzone...
• Der det i Sør-Afrika er 90 minutter med en ekstremt irriterende ulyd(vuvuzelar) var '06 preget av ekte fotballstemning av ekte fotballfans. Når høres vel engang ikke tyskerne, nederlenderne eller engelskmennene
• MÅåååål! Det ble scoret mye mål i Tyskland, enn så lenge fattige greier i Sør-Afrika.

Verst av alt er at jeg føler mye av sjarmen har forsvunnet. Tidligere var de afrikanske nasjonene herlige innslag med lite grad av forutsigbarhet. Kamerun kunne score 4, slippe inn 5 og dra med seg ett par-tre røde kort. Nå kommer de ut i soneforsvar og holder en tight defensiv organisering. Elfenbenskysten har fått Svennis som etter en totalt søvndyssende forestilling var fornøyd med den defensive organiseringen!!! Spillet og nasjonene har utviklet seg, men jeg vet ikke om jeg liker det jeg ser. Og dette kommer fra en som absolutt vet å sette pris på en god gjennomført kamp rent taktisk. Men jeg savner det enkelte lags egenart.

England fikk en dårlig start på VM, skjønt USA er ikke noe dårlig lag. Men engelskmennene har vært best i verden i sine egne(og utrolig nok også mange nordmenns) hoder siden '66, og ble nok derfor rimelig skuffet. Jeg personlig blir ikke det minste lei meg om England går på en smell mot Slovenia og reiser hjem etter innledende. Jeg har provosert en del kompiser ved å si at England helt enkelt ikke har ett godt nok lag, og irriterer sikkert flere anglofile når jeg gjentar det: England er ikke bra nok til å vinne VM. Og hvorfor?

Jo:

• De har ingen førstekeeper, så selv om Capello burde klart å velge en i tide skjønner jeg problemet hans.
• De har en bra bakre firer i seg selv, men lider av at "sjefen selv" Rio Ferdinand ikke er kampklar.
• De har noen klassespillere i midtbaneleddet men sliter med å finne klassiske ving-typer. Lennon er vel den som ligner mest.... Skal England vinne VM må de ha evner til å komme rundt på kant og utnyttet Rooneys luftstyrke.
• Hvem skal spille ved siden av en av verdens beste spisser Wayne Rooney? Heskey er godt over middagshøyden, Crouch er en brukbar spiller på øya, men i selskap med verdens beste falmer hans magi, Jermaine Defoe mener jeg er det beste alternativet i troppen i dag, men i landslagssammenheng har han kun vært en god innhopper...

I sum synes jeg det ikke ser sterkt nok ut. Også har jeg alltid hatt vanskelig for å håpe at de lykkes. Som Glasgow Celtic-fan sier det seg selv, jeg er programforpliktet og for "veloppdratt" til å ikke ønske England noe godt i mesterskap. Men det henger vel så mye sammen med måten England som nasjon fremstår på under mesterskap. England er den nasjonen som gjennom alle år har påført store arrangementer skam ved en uakseptabel adferd. Jeg liker Rooney, jeg liker Lampard men engelskmennene som folkegruppe i VM-sammenheng, NEI TAKK. Håper da heller på Spania, Tyskland, Argentina eller Brazil...

Ellers har den ny-ansatte Celtic manageren Neil Lennon virkelig noen "store" navn på blokka... Sol Campbell, Jimmy Bullard, Liam Lawrence og Joe Ledley er de "HETESTE" spillerne som jages om dagen. Ja, blir ikke dette seriegull så vet ikke jeg.... Håper hardt på at Thomas Rogne skal bli skadefri å få en stor sesong, også må de gjerne hente Markus Pedersen for min del. Drammen blir en attraksjon fattigere, men da får vi få folkene til Solberghallen i stedet :-)

Håper på sol i Sør-Afrika, mye mål og tribunesang i dag. Men forhåpningene er ikke så høye....

I'm a stayer!!

Debuten for Eiker geriljaen i bedriftsserien i golf ble unnagjort i går. Og om jeg må si det selv viste jeg en formidabel stayer-evne :-) Å spille match-play mot noen 50-år gamle kvinnfolk(eller "kärringar" som Kingen sikkert vil kalt de) er ikke bare bare kan jeg fortelle. Jeg gikk sammen med Jørn B, selveste gerilja-sjefen som liker å dele ut noen velrettede gloser både histen og pisten, men i går ble selv Jørn lammet over kynismen til disse kvinnfolkene. Det var kreative ballplasseringer, det var melding av baller som uspillbare selv om de i prinsippet var fullt spillbare, det var kreativ markering på green og ikke minst dertil enda mer kreativ ballplassering i etterkant.... Og når damene driver 60 meter i luftlinje og ballen triller 140 meter og i tillegg har spilt etter herre-slopen ved en "feiltagelse" de siste årene og dermed har urimelig høyt handicap, ja DA begynner det å bli tøft å vinne i matchplay.

Jørn og undertegnede bet tenna sammen og ikke før på hull 14 begynte litt småterror fra min side :-) Vi lå solid bak hele veien, og Jørn hadde i prinsippet ikke sjans til å slå sin motspiller da hun hadde fordel på ekstremt mange hull. Jeg på min side lå under 5-2 til det gjensto 4 hull og viste stayer evne og stor mental styrke ved å klinke inn 3 par og en bogie og vips så var ett poeng reddet! Som jeg sa til Jørn med syrlig adresse til en rimelig velkjent innebandykamp i Rykkinnhallen i vinter "av og til føles 1 poeng faktisk som en seier" :-)

Det ble uavgjort også i den andre flighten Eiker Geriljan deltok i, og følgelig endte det med uavgjort som sluttresultat. Greit nok.

Apropos stayer-evne. Til helgen blir det en ny helg i innebandyens tegn med siste samlingshelg for Trener 2 kullet. Trenerkurs er alltid spennende og lærerikt også som instruktør, håper bare man slipper 30 varmegrader hele helgen igjen... Kullet er ikke stort, men de er ivrige så til nå har det vært veldig inspirerende å være instruktør for dette kullet. At fotball-VM starter i dag får jeg velge å se bortifra, kanskje er det bare bra jeg går glipp av noen kamper? Det blir definitivt nok fotball frem til finalen 11 juli. Jeg tipper Spania slår Brazil i finalen og at Leonel Messi blir toppscorer på tross av at Argentina ryker i semi'n. Sånn, der har dere fasiten.

Ellers er man jo ganske tett på i oppkjøringen i Nor92 om dagen. Førsteinntrykket mitt er at det er en fin treningsgruppe i klubben nå. Over fire 5'ere på trening i går ble det rapportert, sterkt! Gutta står på, og innsatsen er 100% ærlig og god hele veien. Sjøkan har startet så smått å innføre noen nye ideer i spillet, ideer jeg støtter og liker. Jeg tror Nor92 vil få en spennende utvikling i løpet av denne sesongen, og de nærmeste årene etter det.

Helgen og den nærmeste uken tror jeg vil se ca sånn ut: Fotball-VM Fotball-VM Fotball-VM Fotball-VM Innebandy Fotball-VM Fotball-VM Golf Innebandy Fotball-VM Fotball-VM Innebandy Fotball-VM Fotball-VM Innebandy Golf..... Eller noe sånt, jeg gleder meg!!!

Musikktips for helgen må være alle herlige fotballklassikere opp igjennom: Sverige er jo(dessverre??) ikke med denne gangen men har kanskje den beste vm-låten ever med "Når vi graver gull i USA", Englands "Football's coming home" var sjeldent bra. Men min personlige favoritt er nok danskenes "vi er røde, vi er hvide".... Når vi snakker om idrettssanger overgår nok ingen uansett det norske hockeylandslagets "Heia Norge" fra 1990. Sjekk selv og nyt: http://www.youtube.com/watch?v=jWvOs0GwXrY&feature=related

M.

Så var pinsen forbi...

En rolig pinse er over, deilig med noen rolige dager med total avslappning.

Noen runder golf har det blitt plass til. 22 poeng på ni hull på Grini var vel høydepunktet. Nytt hcp på 21,5 nå, skal under 20 denne sesongen så det er bare å ligge på videre.. Forsvarte hcp'et på første med en 32 poenger på Holtsmark dagen etter. Er i sonen nå :-) Nå har jeg også blitt vurdert verdig til å spille på Geriljans bedriftslag i golf! Sterkt!! Om det er den voldsomme fremgangen de tente på, eller om jeg rett og slett er en kriseløsning vet jeg ikke, men uansett hyggelig å være inne i varmen med Jørn, Linko, Kingen m.fl. Blir nok noen fine runder på Eiker utover sommeren, så får Jørn og Linko veksle på å holde banquetten :-)

Fikk med meg Bærum - Notodden på Sandvika Stadion på lørdag. Min kompis og hovedtrener i Bærum, Morten "Mourinho" Tandberg organiserte kampen i hjel og vant 2-0 på beste Mourinho vis. Det er jo ikke sånn fotball man vil se hver uke, men seieren smakte fortreffelig. Det er en gang sånn at man helst vil vinne, og det kan ikke være stilkarakterer hver gang. Apropos manglende stilkarakterer: Tromsø IL er nok noe av det tristeste jeg har sett på tabelltopp på mange år. Ni-triste greier de leverte mot VIF i dag, men de vant og står med kun 1 tap på 13 kamper. Med det mannskapet Høgmo besitter synes jeg det er imponerende. Men fest blir det ikke av den fotballen, og jeg tipper de blir maksimalt nummer 4 om de ikke åpner lommeboka i sommervinduet(såvidt meg bekjent er også deres lommebok tom).

I morgen starter treningen for Nor92. A-laget med x antall unggutter skal møte barmarken for første gang. Blir artig å komme i gang nå, jeg har store forventninger til de kommende sesongene, og aner at jeg kommer til å få en veldig interessant trenerhverdag i Nor92.

Mourinho har for meg vært selve guden innen treneryrket. Han kommer unna med en arroganse og ett ufattelig ego da han rett og slett er flinkest i verden på det han driver med. Han har moret meg med absurde sitater som får Rekdals "coaching i verdensklasse" til å virke direkte ydmykt. Som Barca-fan mistet han nå all min good-will når han velger å jobbe for adelen i Madrid. Mulig Franco hadde smilt fra syv fot under, men jeg derimot blir IKKE imponert. Men jeg frykter ikke Real neste sesong heller. For det første tror jeg ikke det vil fungere å implementere Mourinho-fotball i en klubb som har lange tradisjoner for å spille publikumsvennlig fotball. Det er ikke BARE resultater som kreves fra 80.000 på Santiage Bernabeu... Jeg tror også Barca neste sesong vil ha en ekstrem hevnlyst etter å ha misset CL-finalen i år. De feier nok over alt med Villa og forhåpentligvis Fabregas på plass. Da kan man tåle at Messi ikke kan levere en sesong til av det kaliberet han har gjort i år. Totalt har Messi spilt 58 kamper i år og laget 49 mål og gjort 11 assist. Dette på ett rimelig brukbart nivå skulle jeg mene...

Får by på ett musikk tips her på tampen av pinsen. Stings "Fields of gold" er nok ikke ukjent for mange. Kan dette være en av tidenes låter?? Er du for ung til å ha hørt den sier du? Vel, da er det dags å ta del av stor musikkhistorie. Du kan sikkert kjøpe den på itunes :-)

Morten

Home, sweet home

Etter godt å vel tre uker mer eller mindre på farten er jeg hjemme igjen. Først var det golf som sto på agendaen. 54 hull i løpet av tre dager i Håby-området var helt gull og balsam for sjelen etter en tøff uke i slutten av april. Med min storebror som reisefølge koste vi oss fælt ute i fairwayene på Sotenäs og Fjällbacka. Rimelig grei score ble det også, jeg holder mitt hcp sånn nogenlunde tidlig i sesongen, og med tanke på at jeg raste ned en 7-8 trinn i fjor anser jeg det for å være bra. Bare å finne tilbake til tee-tryggheten nå så blir det riktig så bra.. tror jeg da..

Etter å ha kommet hjem fra golfen i Sverige var det noen få dager før det bar av sted til nabolandet igjen. Samling med U19-landslaget i Hagfors ble en blandet opplevelse. Vi fikk i det minste kjørt oss skikkelig og fått opplevd en annen innebandy-hverdag enn det vi er vant til hjemme i Norge. God læring skulle jeg mene. Så var det noen korte dager etter returen hvor jeg satte meg på flyet mot Umeå og World University Floorball Cup 2010, eller student-VM som det også er kalt. Finnene, Tsjekkerne og Svenskene stilte med ekstremt sterke lag, dermed ble vi som ventet nummer 4. En herlig tur med ett gjeng som var fine å ha med å gjøre på alle mulige måter. Vi vant lett banquetten i det minste :-) Stor takk til alle gutta!

Etter hjemkomsten har jeg forsøkt å gire ned litt med litt golf igjen. Og Kisens runde med 45 poeng på Krokhol er det bare å bøye seg i støvet for. Flytsonen kalles det vel.... En lang drive som ingen av oss så havnet midt i fairway, når driven hooket traff han en stein og rullet rolig inn på greenen, og jaggu spilte han ikke elegant med trærne også i perioder... Helt fantastisk dag for Kisen, han burde sette ett par tusenlapper i lotto fremover, Kisen er definitivt ikke som andre lotto-millionærer.

Nå blir det roligere dager fremover inntil vi drar i gang pre-season med Nor92. Først og fremst handler det om å puste med magen igjen og få ett normalt tempo på livet. Det starter jeg med i morgen, i dag skal Bærum møte Stabæk i Cupen på Sandvika Stadion, "grei hjemmeseier vel?" - "Kjeeeedelig skrell" ?

Klart for bronsekamp

Etter å ha gått igjennom puljespillet med 3 tap og 2 seire er vi klare for bronsekamp i student-VM i Umeå. Med den rekordlille troppen og verdens korteste vm-oppkjøring er det helt som det skal være. Ett stort skår i gleden var Lars Erik Torp sin skade som han dro på seg i går. En ankel stor som en tennisball holder han ute av turneringen. Dermed er vi 12 kampklare til returoppgjøret mot Tsjekkia i bronsefinalen i morgen. Tsjekkerne har med ett VM-lag, så det skal selvsagt bli tøft. Men vi har vist at vi evner å skape bra med sjanser også på de store nasjonene, så om effektiviteten er på plass og vi for en gangs skyld makter å score først kan det bli en artig match.

Vi har med en fargerik gjeng her nede i alle fall, det er hevet over enhver tvil. Tvete i buret bakerst er første, andre og tredjekeeper og kjente vel litt på det under siste matchen i går der han mer eller mindre besvimte. Espen Eriksson er selvutnevnt nummer en i det meste og er lagets Kivilehto. Snørteland og Krogstad konkurrer om å ha de lengst ælje-klyvene og Henning Larsson, Inne-Andy Mikalsen og Michael Aas er sexybandy-line. Når Mossin grer lokkene sine i periodepausene og Hveding fremdeles ikke har maktet å få av seg den ekstremt tettsittende hvite drakta så blir i grunn bildet totalt. Det er godt humør og en herlig sjargong. Og om noen var i tvil: vi har verdens vakreste studentlandslag, by far i følge noen av gutta..

I morgen blir det ett rotterace, men vi skal ikke gi oss før den "feite dama synger", og banquetten er vi uansett fast bestemt på å vinne...

Fra ett brennhett og klamt Umeå,

Morten

Student - VM matchdag 1

Første kampdag i Umeå er unnagjort. Fasit er 1 tap, 1 seier og 17-10 i målforskjell.

Første kamp mot Finland var en positiv opplevelse tross tap 9-0!! Taper skuddstatistikken 7-8 i første men ligger under 4-0! Tøft slag å få, men også ganske betegnende for forskjellene mellom norsk innebandy og den virkelige verdenseliten. Gutta var dog positive og kjørte på lojalt og fint hele veien, og at vi ikke netter i denne matchen er smått utrolig. Holdt oss i det minste til ett en-siffret nederlag og skuddstatistikk 29-16 i Finlands favør er faktisk ikke så gærnt.

Vi kjørte over Japan i den andre kampen og vant en kamp som minnet mest om en lite organisert fektematch. I motsetning til de meget kompetente pipeblåserne i første kampen hadde vi i denne matchen noen mindre dyktige øst-europeere....

Alt-i-alt en bra åpningsdag, i morgen venter tsjekkerne som har startet med 28-2 seier over Østerrike og 6-6 mot vertsnasjonen Sverige. Blir en tøff match, men gutta har en herlig never-say-die holdning så vi går optimistisk til verks. Deretter skal vi ut mot Østerrikerne. Slår vi de er vi i prinsippet klare for bronsematchen allerede før kampen mot Sverige søndag.....

Bærum slå ut Pors i cupen i dag med en rekordlav gjennomsnittsalder. Det gule toget ruller videre, gleder meg til fortsettelsen!

Ett nytt eventyr og bloggen lever igjen!

Jeg startet opp denne bloggen for en god tid tilbake med de beste intensjoner. Skriverier for assisten.no og bvif.no/innebandy(moderklubben) har gjort at bloggen min sakte men sikkert gikk inn i en koma-tilstand. Når jeg nå bytter uniform blir jeg nødt til å pusse støvet av bloggen igjen... Jeg har allerede gitt opp å bli Nor92's ukronede blogg-konge, så Sjøkan og Kingen kan puste lettet ut :-)

Så hva har skjedd de siste månedene? En hel masse!! Etter å ha rundet av sesongen med Bærums Verk gikk jeg inn i en liten dvale tankemessig om hva slags virke jeg skulle ha innenfor innebandyen i fortsettelsen. Verket starter på en ny frisk og vil forhåpentligvis bygge på en tålmodig måte slik at de er virkelig klare for ett nytt eliteserieeventyr om noen år. Jeg på min side følte jeg trengte ett miljøskifte, og noen nye utfordringer. Når Nor92 kom på banen med det jeg anser som selve drømmerollen var det ikke tvil hva jeg ville. Å jobbe som toppspillerutvikler i en klubb med en slik organisasjon virker utrolig inspirerende, og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven om ett par uker. Så forøvrig nyheten ble publisert på www.nor92.com i dag, og jeg må si at jeg så ekstremt søvnig ut på det bildet gitt. Neste gang jeg befinner meg i Tigerdomen lover jeg å være mer opplagt :-)

Avslutning av april 2010 var veldig tung for meg ettersom min elskede far måtte gi tapt for kreften etter 3 års sykdom. Jeg savner han masse, jeg hadde verdens beste far. Han har lært meg masse, inspirert meg, fulgt meg opp i alt jeg har bedrevet av idrett opp i gjennom og gitt meg støtte i tunge perioder. Vi fikk mange fine stunder sammen under de siste årene, og jeg hadde gleden av å være med han til det siste. Jeg er stolt av pappa og vil alltid bære med meg alle de gode minnene vi hadde sammen. Det er brukt mye tid på sorg i denne perioden, men i familien har vi også hatt fine opplevelser sammen i tiden etter hans bortgang hvor vi har delt minner hvor latter og gråt har avløst hverandre på en surrealistisk måte.

Livet må gå videre...

...og det har det definitivt også gjort de siste ukene. Jeg har vært med på to samlinger med U19 som har gitt positive og mindre positive opplevelser, de involverte i troppen vet hva jeg prater om og jeg er overbevist at om samtlige bruker sommeren fornuftig har vi ett mannskap som skal stå bra rustet til VM-sesongen 2011. Hardt arbeid er alt som skal til, men det må gjøres. Hver og en må "opp i ringa" som fys-ansvarlig Olimb uttaler det så fint.

De siste dagene har gått med til å forberede student-VM i Umeå hvor avreise er allerede i morgen. På den ene siden gleder jeg meg voldsomt, på den andre siden så kjenner jeg at jeg gjerne skulle brukt tiden på hvile og samvær med familien. Men det blir tid til det igjen når jeg returnerer og går alt etter planen kommer jeg tilbake med gode opplevelser. Vi møter Finland, Japan, Tsjekkia, Østerrike og Sverige. Med en tropp på 12 mann så har vi selvsagt solide utfordringer. Sender herved ett velrettet spark til de som meldte seg på for så å trekke seg av grunner som eksamenslesing og økonomi. Skolen skal selvsagt prioriteres, men det kan ikke ha vært en overraskelse at eksamen ligger i denne perioden ved påmelding heller. Kritikkverdig planlegging, og dessverre ett bilde på hvor useriøse en del utøvere dessverre er.... Vi går uansett på med friskt mot og setter snuten mot en semifinale, såpass må det være.

Ellers fikk jeg med meg en fantastisk fin opplevelse i går. Bærum SK vasket fotballteppet sitt på Sandvika Stadion med rekruttlaget til Stabæk i går. Jeg bryr meg ikke hvilke spillere som faktisk var inne i den grufulle blå drakta, det jeg bryr meg om er at VI(for jeg føler det fremdeles som VI) grisebanket de med 6-2. Artig kuriosa er at en av mine tidligere soldater Kristian Gjendemsjø gjorde sitt første mål for klubben da venstrefoten hans fant nettmaskene på frispark. Kristian(18) har brukt adskillelige timer for å bygge opp en meget sterk innleggs/skuddfot, så det var vel fortjent at det ga resultater også i målprotokollen, grattis!!

Til slutt ett lite musikktips: Lars Winnerbäck. Ikke en enkelt låt, men Winnerbäck i seg selv. Løp og kjøp alt han har gitt ut, mannen er verdensmester i feelgood låter. Herlige toner og herlige tekster.

"Ja, det var inte bättre förr, men det ska bli bättre framöver å nånstans har man iallafall kommit om man vet vad man behöver"

Det kan vel egentlig ikke sies/synges på noen bedre måte?

Det var alt for denne gang. I neste blogg håper jeg å kunne fortelle om storsigneringer for Glasgow Celtic, finaleplassen i student-VM og egne fremganger på golfbanen... Den som lever får se, det handler om å levere....

Morten