Endelig en hyggelig østfoldtur

Ja, en nye uke er i gang og den har egentlig startet ganske så bra. Men først kan jeg jo mimre litt tilbake igjen til lørdagen hvor vi skulle til Sarpsborg for å få oss en innebandy-leksjon.. Det var faktisk slik jeg til en viss grad følte det når vi dro nedover til forbanna Østfold med redusert lag, en keeper som måtte gjøre comeback etter 2 år uten trening etc... Men hva skjer? Jo, vi fremstår plutselig som ett kollektiv, og jobber som gale gjennom 6o minutter. Vi ledet 0-3, vi ledet 3-4 men ble "spist opp" av Haiene i den tredje perioden, og med 8 minutter igjen lå vi under 7-4. Det var derfor så utrolig godt å lykkes med grepene som ble gjort. Vi endret oppstilling, gikk på med de 5 vi synes så hetest og lettest ut i beina og vips 2 raske goaler. Vi gjorde om overtallet som ikke hadde fungert før i kampen, med direkteresultat i scoring. Og når vi tar ut keeper og henger 7-7 med 32 sekunder igjen sier det seg selv at turen hjem med Kisens wunderbaum dinglende i speilet ble en hyggelig affære. Og til gamle Hermansson, som gjorde comeback må jeg bare si: enestående, fantastico, bravissimo! Imponert.

Det er gøy å lykkes som coach, og ekstremt irriterende å ikke lykkes. Det hender jo også... For Fjerdingby's Rune Molberg gjorde det nettopp det. Etter 10 kamper og mer eller mindre utelukkende nedturer var hans dager talte i går. Brutalt, da han alene ikke har tapt en eneste kamp. Gutta på parketten går definitivt ikke fri, det er de som har levert dårlige resultater. Men jeg tror Fjerdingby gjør lurt i å bytte han ut. Jeg er ikke i det minste tvil om at han har mye å bidra med treningsmessig, og da spesiellt det å venne spillerne til større treningsmengder og alternativ type trening. Men kampledelsen til Molberg virket aldri spesiellt overbevisende. Han virket tam, på grensen til uinteressert til tider....

Ellers er det nye kamper denne uken, Tunet i morgen og Sola på lørdag. Satser på 4 poeng og stormende jubel...

Siste dagene har jeg gravd i CD-samlingen og plukket frem skivene fra 3rd and the mortal. Det er go'-saker og anbefales varmt!!! Til neste gang: bruk de nærmeste dagene godt, snart kommer nemlig jula....

Spillefri helg!!

Nå var den en liten stund siden sist jeg bedrev "egenterapien" min på nett. Så da kliner vi til med noen ord... Helgen gikk som vanlig uforskammet fort, og denne gangen hadde vi ikke kamp hverken med OBV eller Verket... Betyr det innebandyfri? Selvfølgelig ikke!! Lørdagen var det en ny tur til Østfold, fylket jeg har lært meg å elske å hate.. Ettersom Kisen slurvet med wunderbaumen sist kom ikke Toyotaen hans unna denne gangen og med henholdsvis rosa og sjakkmønstret wunderbaum cruiset vi nedover veiene vi etterhvert kjenner så altfor godt. Oddis var som vanlig med for å fylle bilen med spydigheter om alt og alle.. Kort sagt, alt var som vanlig. På en sjappe nede i Særp annonserte de med "verdens beste potetmos", vel vi måtte jo prøve. Potetmos og burger var ingen dårlig kombinasjon, men mosen isolert sett er maksimalt omegnets beste.. og det er ikke store forhold vi snakker om her.. Sarpsborg-Greåker ble en rysare av en kamp. To velspillende og tente lag, gode dommere, bra med folk på tribben.. helmaks rett og slett!! Best av de gode, Andreas Elf. Etter vi hadde sett kampen ferdig var det en kjapp reise til grensa for harryhandel.

Lørdagskvelden var det bowling og noen kalde med Verket-gutta, eller femmeren om vi skal være mer korrekte. Jeg er Verkets dårligste bowler, det legger jeg stoltheten min i!! Det er en skam å beherske dette spillet slik som f.eks. Stellan. Harry-idrett er og blir harry-idrett.... At Stellan vinner er jo gitt ettersom hans postnummer hører til særdeles grisgrendte strøk i Buskerud. Kvelden endte som sedvandlig med denne gjengen på "Joe's".. Og dagens festvinner var utvilsomt Kisen Helgerud. Maken til vennlig kar skal man lete lenge etter!! Og det er ikke bra når man ender med å bli kompiser med alle outcasts som er ute på byen. Trøndere, kriminelle(dette var kanskje en og samme, ikke vet jeg?) og andre middelmådigheter ble Kisens følgesvenner ved bardisken som største selvfølgelighet. Utvilsomt en god egenskap å være en vennlig figur, men av og til må man vel skjære ned litt på vennligheten og heller velge å hånflire? Ikke vet jeg...

Søndagen var det mer innebandy på undertegnede og Oddis. Sveiva-Sola i Stovnerhallen, gjeeeeesp. Og deretter Vålerenga-Drammen, enda mer gjeeeesp. Ikke noe verdig 1.Divisjonsnivå i den kampen... Enkelte artige innslag fra Tommi Ahola da. Og kanskje skal jeg være raus å erkjenne at det i seg selv var verdt turen... i Sveiva-matchen skal angivelig Sveivas Robin Larsen ha omtalt Sola's Stanley Jensen for "jævla apekatt" eller noe i den stilen. Om det stemmer vet jeg ikke, jeg hørte det nemlig ikke fra tribuneplass. Larsen fikk i alle fall kampstraff, og om det stemmer at han brukte disse ordene håper jeg han blir utestengt mange matcher fra innebandyen.. For min del kan spillerne mene hva de vil om hverandre, men rasistiske tiltrop trenger vi definitivt ikke i innebandyen, eller andre steder for dens saks skyld.

Ellers dro Celtic i land en "imponerende" 2-1 seier borte mot Hamilton Academicals i helgen. "Accies" som storlaget Hamilton kalles holdt 1-1 til det gjensto få minutter. Men guds gave til fotball, Paul Hartley avgjorde til slutt. Og de som ikke skjønner at jeg er ironisk nå, har nok ikke sett de omtalte lag eller spillere gjennomføre en match. Godt med seier og 3 poeng, men nitrist. Finner ikke andre ord på det, nitrist er definitivt mest dekkende.... I Europa har jo laget like stor sjanse som Vidar Lønn-Arnesen på sjekkeferd gjennom Bogstadveien, så det er godt at man i alle fall holder de ekle blåkledde med ufine holdninger unna på tabellen. Status nå er 4 poeng ned, ingen grunn til å føle seg trygge.

Til morgenen i dag nøt jeg meg gjennom Kent's klassiker av en skive "Isola". Om du ikke gjorde det samme så anbefaler jeg det sterkt til i morgen.... Frokosten har aldri smakt like bra som da.

Inntil jeg spyr ut eder og galle igjen, kos dere godtfolk! Det er snart jul.... puh!

Taktikk kan være vakkert

Så var mandagen her, blå og "fin". Man venner seg aldri helt til mandagen, det er alltid tøft å komme i gang. I går var en stor dag for alle med sansen for fotball. Stabæk ble slaktet i cupfinalen, og fikk ikke mindre enn 4-1 i sekken av Vålerenga på Ullevål. Jeg har vært kritisk, kanskje til og med urettferdig i min kritikk av trenerteamet i Vålerenga, men gårsdagens taktikk må sies å være den mest effektive og beste jeg har sett blitt tatt i bruk mot de svinaktige blaa.. Høyt press som hindret stabæk å spille gjennom midten. Stenge rommet for Veigar Pall, aka sutregutt og til sist kjekse Alanzinho de få gangene han kom rettvendt. Vakkert!!! Sånn, nå kan alle resepten, forventer og forlanger at neste stabæk-sesong nå blir en del dårligere...

Vær så snill og lever!!!

Det var en kort blogg, takk for denne gang.

Cupfinale, Østfold og innebandyens utfordringer

Da var tiden kommet for å tømme hodet litt igjen. Helgen nærmer seg og det blir igjen en helg i idrettens tegn. Utover det vil jeg vel bruke tiden til å hente meg inn, og gratulere min pappa på farsdagen :-)

Lørdagen bærer det av sted til Østfold, av mange kjent som indre enfold.. Jeg har aldri likt meg spesiellt godt i østfold, skal være dønn ærlig der. Det kan absolutt ha en sammenheng med at jeg sjelden har dratt derfra med noe særlig poeng med hjem. Med unntak av når man spiller mot Råde, Øreåsen og St.Croix da. Men helt ærlig: det teller ikke. Det er noe med kulturen i østfold som byr meg litt i mot. Man får ett lite varselstegn allerede i Moss hvor lukten gjør at man seriøst vurderer å sette nesen mot Oslo igjen. Og selv om det til dags dato ikke har skjedd så er jeg nærmere og nærmere hver gang... Også har vi alle Volvo Amazonene i Spydeberg, Henning Solberg, Borg pils, og dialekten... Dialekten er bare irriterende, punktum slutt. Ble heller ikke overrasket over at Norges dårligste elever finnes i nettopp dette fylket, nei de får det bare ikke til der nede. Når det er sagt så finnes det mange dyktige innebandyspillere i Østfold, og det drives bra på aldersbestemt nivå. Det betyr jo at ikke alle er født bak en låvedør og har revehale og wunderbaum som fremste hobby. Godt er det. Når vi snakker om wunderbaum har Kisen lovet å kjøre hele veien ned til Tindlundhallen med to wunderbaum-graner, sponset av trenerteamet. Jeg gleder meg!!

Noe jeg ikke gleder meg til er søndagens cupfinale. Stabæk er storfavoritter, og vinner de cupen blir livet helt uutholdelig i min kjære hjemkommune. 'Enga har skuffet alle i år og har i det store og hele fremstått som ett småguttelag. Dårlig fremdrift, det virker planløst på siste tredjedel og fremdeles så sliter klubben med å finne en målscorer som kan gjøre ett tosiffret antall ligamål. Håper på at østkanten slår vestkanten denne gangen og at jeg kan feire 'Enga-gull med mitt gul/sorte bærumsskjerf om halsen. Men jeg tror ikke noe på det, så ærlig skal jeg være.

Ellers har jeg hatt en opplevelse som understreker problemene til en del norske innebandyspillere. Nemlig holdningsproblemene og mangel på vilje til å satse/ bli god. Når jeg var trener i Bærum Sportsklubb(fotball) hadde jeg 1 spiller som bodde i Buskerud, og hadde ca 30 kilometers reisevei til trening. Gutten var 14 år når han kom til klubben og stilte på trening 4-5 ganger i uken. Flere ganger ble han kjørt, men ofte måtte han ta bussen til hjelp. Han var alltid presis, alltid blid og treningsvillig. Og det var aldri noen "showstopper" om mor og far ikke kunne kjøre. Så møter man samme problemstilling med en 16-åring i innebandyen. To halløkter i uken, og mor og far har ikke anledning til å kjøre. Hva skjer? Spilleren slutter fordi det er for "vanskelig" å komme seg på trening pga han ikke kan bli kjørt. Synd synes spilleren selv, han hadde jo så lyst til å "SATSE" innebandy. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men dette understreker problemet med en del norske, unge innebandyspillere. Hvis lysten til å satse er tilstede stopper ikke en busstur eller to til trening to ganger i uken deg fra å satse. Du setter deg på bussen, tar med deg skolebøkene og leser lekser på bussturen. Så enkelt er det. Så er spørsmålet om det er noe tap at slike utøvere slutter? Hadde det vært i fotballen ville jeg klart sagt nei, helt uproblematisk. Men når det gjelder innebandyen er det annerledes. Vi trenger ALLE utøverne, vi ønsker å skape både topp og bredde og for øyeblikket sliter vi litt med å skape begge deler. Men jeg må si meg overrasket(og skuffet) over hvor lett folk gir opp. Lysten er dessverre ikke sterk nok!!

I morges dro jeg til med noen musikalske innslag igjen. Det legendariske britiske bandet Paradise Lost akkompagnerte min tur til jobben i dag. Jeg dro på jobb, selv om jeg ikke hadde noen til å kjøre med(snakker om å brenne for jobben sin!), og lot "Icon"-skiva brumme på MP3-spilleren mens bussen tok meg stadig nærmere Fornebu. Herlig tung metal med melodiske innslag. Denne type musikk er deilig når man lar seg irritere over livets små trivialiteter... Herlig forresten at man bruker 50 minutter fra Gjettum til Fornebu. Jeg deler herved ut en rungende, og lett ironisk applaus til kollektiv-tilbudet, nice!!

Inntil neste blogg, kos dere og kryss alt dere måtte ha av lemmer for at stabæk IKKE vinner cupen på søndagen. Hepp!

Pedagogikk fra helvete?

Jeg startet såvidt i går å svartmale Gordon Strachans innsats som trener for verdens mest sjarmerende klubb Glasgow Celtic. Og han leverer på direkten for å understreke mitt poeng. Sitat: "After an hour of the game, we could have taken all 11 players off because they were all tired. Cillian (Sheridan) was the most tired and we had to put on our seventh choice striker (Ben Hutchinson)". Dette viser jo at mannen har så godt som NULL pedagogiske evner. Jeg synes Hutchinson suger hardt selv jeg, men hva slags signal er det å sende ut til en enkeltspiller da??? Møter Ben på trening i dag med stor tro på det han driver med? Føler han støtten fra sin manager? Neppe, det å bli definert som syvendevalg i verdensomspennende fotballpresse er ingen større tillitserklæring skulle jeg våge å påstå. Strachan må ut!! Dette er jo på linje med andre media-klovner som Lars Bohinen og Tom Nordlie... Skal sikkert levere noen linjer om de etterhvert også...

Kommer tilbake med en liten cupfinale-blogg nærmere helgen tenker jeg... Måtte VIF stoppe Stabæk i å ta the double. Livet er uutholdelig nok her i Bærum om ikke de blaa skal ta nok en tittel denne sesongen.

I dag har jeg ikke lyttet til musikk, men sunget "Get Strachan, get Strachan, get Strachan out now!!!" for meg selv...

Blogg ja...

Siste ukene har vært av det mer hektiske slaget. Min kjære Ford har vært vrien og vrang og gitt meg hodebry for ikke snakke om kostnader. Merkeverksted er herved strøket for alltid som preferert partner, og jeg sverger ved min egen grav at det aldri skal så mye som en eneste originaldel til på bilhelvetet jeg kjører. Tror ikke det løftet skal bli vanskelig å overholde.

Når transporten var fikset sto landslagssamling med U19 for tur i helgen. Det er virkelig en inspirerende og takknemlig oppgave å være en del av landslagsledelsen. I Nicklas og Andreas har jeg to vanvittig engasjerte og kompetente karer å "spille ball" med og det er en sann glede å bruke 18-20 timer i hall under samlingene. Utøverne må jeg også si meg imponert over, ikke minst holdningsmessig. Det er fullt fokus hele veien, og jeg mener at norsk innebandy ikke kan unngå å utvikle seg i en meget positiv retning om dette er standarden fremover. Så får vi håpe at vi klarer å få snekret det hele sammen til en slagkraftig maskin nærmere VM-tider.... På lørdagskvelden fikk jeg sneket inn en aldri så liten bryllupsfest også. Det var stor stas og god stemning ute på roklubben på Kalvøya når Thomas og Maria samlet troppen og ble behørig feiret. Var forferdelig å måtte dra derfra forholdsvis tidlig ettersom jeg skulle tidlig opp igjen på søndagen på samlingsdag 2. Men etter som jeg skjønte det var det mere nok av folk som var villige til å holde festen gående. Oppofring hører med når man blør for sporten sin...

Apropos sporten min,
Med Verket går vi en hard periode i møte med tøffe oppgjør mot topplagene i eliteserien på rekke og rad. Greåker, Sagene og Sarpsborg i de tre neste. Blir spennende, og knalltøft. Men vi skal selge oss dyrt, så mye kan jeg love. Mer om Verket kan dere lese om på www.bvif.no/innebandy .

I kveld så jeg mitt kjære Celtic ta i mot Man U i Champions League. Og jeg må nok være brutalt ærlig å si at jeg i min tid som Celtic supporter ALDRI har sett ett svakere mannskap enn nå. Riktignok får "The Bhoys" med seg 1 poeng, men de blir kjørt over fra start til slutt. Ett vanvittig mål fra McDonald var beholdningen. Gordon Strachan har systematisk klart å fjerne alt klubben hadde av flair, og sitter igjen med en grå masse av spillere. Borte er Henke, Viduka, Moravcik, Agathe, Petta, Thompson, Sutton, Hartson og sikkert en hel stokk med andre spillere som skapte glede på Celtic park. Inn har "godbiter" som Paul Hartley, Mark Wilson og Paddy McCourt kommet. Er det virkelig mulig???!?!? CL er ikke riktig arena for Celtic nå, de hører definitivt ikke hjemme i europatoppen for øyeblikket. Får bare håpe de klarer å holde ondskapen bak seg i serien slik at de får ett nytt forsøk neste sesong, gjerne da med ny trener og noen andre friske pust utenifra.

Obama vant valget i USA, ingen overraskelse og en lettelse for verden. Verden jubler, sør-statene fortviler. Det er bare positive ting ved Obamas seier med andre ord.

Fikk ett lite oppbluss på min steinharde heavy-metal fortid her i morges da jeg ved en tilfeldighet ramlet over en gammel Theather of Tragedy cd. Små-dystert, melodiøst og med en forførende kvinnelig vokal. Låta "To these words I behold no tongue" er en riktig godbit som passet inn på en små-kald onsdagsmorgen i november. Anbefales. Prøv de, og fordøm de siden. Jeg vet at min musikksmak er rar og sær, det vil dere sikkert finne ut av fort nok.

Det var alt for denne gang, noen ord ble det da. Har ikke fått lettet hjertet for nok lidelser enda. Jeg tror denne terapien fortsetter..