Nå er det faen meg nok!!!

Jeg var så uheldig å overvære søndagens fadese på Easter Road. For de som ikke vet hva Easter Road er så respekterer jeg det. Easter Road er hjemmebanen til Hibernian alias "Hibs". Ett i beste fall middels godt skotsk fotball-lag. Tipper de slår Ålesund 6 av 10 ganger, så har dere nivået satt også. På søndagen skulle mitt elskede Glasgow Celtic, foreløpig uten Erlend Hanstveit heldigvis, dit for å hente 3 poeng. Men det gikk så galt så galt... Aiden varmet benken, Samaras fikk starte kampen med å flette håret på benken. Storspillere som Sheridan og "¤!"¤#"#%#¤%, bedre kjent som Mark Wilson fikk starte matchen. Jeg har IKKE SETT PÅ MAKEN til tannløst, uoppfinnsomt og tragisk spill. De magiske stripene som har gledet meg i over 10 år nå, plaget meg hemningsløst. Pasningsfeil, lavt tempo og ferdigheter fra helvete kjennetegnet "The Bhoys". På benken satt rotta sjøl, Gordon Strachan å bevitnet det hele. En stor keepertabbe fra en til vanlig rimelig patent Artur Boruc startet ballet, godt hjulpet av ett idiotisk diagonalpass fra "teknikeren" Scott Brown i trekket før.... I sluttminuttene kontrer hjemmelaget inn 2-0, og det ble sluttresultatet ble 2-0. rangers kommer med det 3 poeng nærmere. Jeg gidder snart ikke se flere kamper(jeg vet det, det er bare sprøyt, jeg kommer uansett alltid til å gjøre det), det volder meg bare smerte. Jeg drømmer meg tilbake til romantiske tanker med Viduka, Henke osv.. Så få man altså presentert laget som er i dag. Skotsk fotball er død. Dessverre. Det er ingen penger igjen, og selv om jeg snarest mulig vil ha Strachan bort ser jeg jo at også han er prisgitt å ha noe annet enn slitne og gråe spillere å jobbe med for at laget igjen kan ta steget til å bli noe annet enn det de fremstår som i dag. For 3-4 år tilbake vil jeg anse at laget kunne fightet om CL plass i den engelske premier league. I dag er de nok nærmere Bournemouth nivå. Nok er faen meg nok, handling må til!!!!!!

Jeg trøster meg med Shebeen's "Disband the RUC" og later som om dette ikke har skjedd. På en eller annen måte skal man jo overleve liksom...