Dynamic duo slo til igjen!

Når man leser overskriften tenker du sikkert med en gang på det fryktede forwardsparet Bogsveen/Tonning fra tidlig i millenniet. Duoen som så åpningene ingen andre tenkte fantes, duoen som kombinerte teknisk briljanse med dødelig effektive avslutninger. Kanskje ikke duoen som spilte mest på fart, men desto mere med kløkt :-) Til alle innebandybacker i landet som nå vurderer å legge opp på grunn av at ett comeback fra de ovennevnte så kan jeg herved sende en beroligende melding om at det ikke er dette jeg snakker om :-)

Den nye dynamic duoen finner man nemlig på golfbanen, jeg snakker om Jørn Bendiksen og undertegnede!! For en tid tilbake lå vi stygt til i matchplay i Eiker-serien men tok oss inn igjen og reddet stumpene på de siste hullene og dro med oss en uavgjort. I dagens "landskamp" på Holtsmark toppet vi det med å vise en stayerevne utenom det vanlige og avgjøre på hull 18!

Det var Kingen og Linko som var våre meget verdige og høyt respekterte motstandere ute i innsektsinfernoet i Sylling i kveld. Og la meg si det med en gang: disse gutta er ingenting å spøke med når det gjelder golf. Kingen levde opp til sitt kallenavn(eller er det gått så langt at det er nærmest som ett offisiellt navn å regne?) og drivet og puttet som en gud. Det var tidvis rett og slett inspirerende å se en spiller med slik kontroll. Linko er fersk men viste en stabilitet på tee som var imponerende. Men det holdt ikke helt inn.... Svenskene ledet hele veien og før hull 14 var de hele 3 poeng opp og det begynte å se mørkt ut. Men som stolte borgere av fedrelandet tenkte vi ikke å gi opp før alt håp var ute- Jeg proklamerte bråkjekt etter tapet av hull 13 at vi kom til å vinne hull 18 men at vi måtte plukke 3 poeng før det for å vinne. Jørn som frem til det hadde(i likhet med meg selv) hatt en varierende dag på golfbanen responderte på direkten. Hull 14 scoret jeg en par etter ett sandslag rett i koppen. På hull 15 spilte vi smart og stødig og tok begge en bogie. Når Linko feilet på hull 16 var vi rimelig trygge på seier også der, men Kingen var seig og reddet en deling ved å gjøre en bogie. Dermed kunne det hele avgjøres om svenskene vant hull 17. Det gjorde de ikke, hullet gikk i vår favør og dermed var det likt før siste hull. Svenskene startet ikke spesiellt bra på 18nde hullet, det gjorde vi. Men en kombinasjon av slitasje og overmot gjorde at vi nestenrotet oss bort. Vi stakk dog av med seieren til slutt, ett resultat av at Kingen nærmest skylder slag pga sitt lave handicap, but still.... Sterkt, og tilfredsstillende. Det skal være sagt at jeg hadde med eller uten seier hatt en stor glede av kveldens runde. Det var bra selskap og en flight med bare toppfolk. Min eks-matris i BVIF og golfbuddy Kisen kan nok stemme høylydt i når jeg forteller at det ikke alltid er meg forunt å spille med ett slikt herlig klientell.... "Øystein fra Larvik" imponerte ingen på fredagen for å si det sånn :-) Nok om det.

Ellers er det rolige tider med jobb og innebandy nå. Jeg jobber dog noen timer her og der med å forsøke å legge alt til rette for at Nor92 som klubb skal bli landets fremste på spillerutvikling. Jeg klarer det selvsagt ikke alene, men ved å legge rammene til rette for ett godt samarbeid med lagstrenerne og tanken om å danne "den røde tråden" i treningsarbeidet tror jeg vi får fine tider i Solberghallen de nærmeste årene. Sommer og golf er fantastisk, men jeg gleder meg definitivt til august nå så vi kan trekke inn i hallen igjen og jobbe med det som virkelig betyr noe: innebandy :-)

Til jeg rabler noen linjer igjen(neste gang jeg føler jeg har noe å skryte av??), på gjensyn!

Morten