Helgen innledet jeg i Berskaughallen med en drøss med travere fra innebandy-miljøet i Buskerud. Alltid gøy å være kursinstruktør og det byr på mange gode diskusjoner og deling av erfaringer. Og noen artige historier blir det som oftest plass til også. Når første kursdag var over bar det over til Linko og en kald øl og Sen Kveld. Både sportssjefen og undertegnede hadde rett og slett premierenerver på fredagskvelden. For to karer som er vant til å være enda nærmere vantene ble forberedelsene til seriepremieren og premieren i seg selv en tøff oppgave å takle. Kan med hånda på hjerte si at det er ti ganger mer nervøst å bivåne begivenhetene fra tribunen enn å stå midt i det selv, enten da som spiller eller som trener. De har jo den "letteste" jobben :-) Selvfølgelig medfører ikke det riktighet, men de holder seg gående med sine arbeidsoppgaver på en helt annen måte. Vi kom i gang på utmerket vis, men kom på mange måter litt "lett" til det følte jeg, og da blir jeg med en gang usikker... 0-5 var nok godt i overkant i forhold til kampbildet når det begynte å nærme seg halvspilt. At Sveiva kommer tilbake og klarer 5-5 er noe som i utgangspunktet ikke skal skje, men når man ser kampen sett under ett var ett poeng greit nok. Hadde sportssjefen og undertegnede fått tilbudet om ett poeng på fredagskvelden tror jeg vi hadde kalt det akseptabelt og pustet rolig :-) En serierunde er dermed spilt og vi har 1 poeng mer enn hva vi tok mot Sveiva totalt i fjor. Eventuell hevnlyst vi måtte ta med oss for å gi bort ledelsen får vi la gå utover "bulldoggene" i stedet, de føler nok allerede presset etter å ligge to poeng bak Tunet, Slevik, GIF og Sarpsborg allerede. Kul kuriosa fra kampen er at snittalderen på våre målscorere i seriepremieren er 19,4 år. "Liker" som det heter på Facebook. Når det er sagt: Tar gledelig i mot scoringer på løpende bånd også fra de mer garvede karene. Apropos garvede karer. Selveste "gammer'n" i troppen, Kolderup(31) hadde en bra dag mellom stengene og ble kåret til Nor92's beste.
Jeg var noe skuffet rett etter kampen med ett poeng, med kampen litt på avstand har jeg fått ristet det av meg. Men jeg var utladet etter kampen og trenerkurs tidligere på dagen. Så utladet at jeg klarte å sovne på sofaen i åttedraget og dermed gå glipp av en pokerkveld hos en kompis. Jeg er litt av en fyr. Min uforbeholdne unnskyldning går herved til "grannen Geirmund", som jeg timer tidligere selv fikk booket inn til sosialisering og litt uskyldig hasard spill. Når jeg våknet lettere forvirret kl 02.00 var det toget gått, jeg skulle jo tilbake til Berskaughallen tidlig søndag morgen....
Søndagen rundet vi av Trener1 kurset, ett kurs jeg er godt fornøyd med. Takk til Eivind Moen, Markus N.Larsen, Øyvind Bø Johnsen, Fabian Evensen og Jonas Grønli(alle Nor92 aldersbestemt) som stilte som spillere for å hjelpe oss gjennom praksisøktene. Det tror jeg de noe eldre deltakerne satt pris på. Det ble noen slitne kropper etterhvert, ingen nevnt - ingen glemt :-)
På søndag kveld var det Rykkinnhallen og seriepremiere for Verket i 1 Divisjon Østland. Mamma var selvsagt på plass, som hun alltid er i Rykkinnhallen :-) Det ble kaffe og vaffel og kvalitetstid med mor. Neste steg nå er å også få hun ut i Solberghallen. Kampen ble en spennende, men ikke spesiellt velspilt affære. Verket tapte 8-9 mot Lillehammer som var anført av good old Eks-Nor92-spiller Magnar Johansen for de som husker han. Ikke lettest i beina nå heller, men ekstremt sentral i Lillehammer. Sammen med Jonas Junge var de vel egentlig beholdningen. Verket på sin side manglet noen av de mer rutinerte karene men gjorde etter forholdene en god figur. Ett ekstremt ungt lag(to 95-gutter blant annet) kjempet så godt de kunne. Og de var denne gangen kun ett brent straffeslag fra ett poeng. Synd, jeg merker at jeg aldri vil være likegyldig til hvordan det går med moderklubben. Satser på at det tikker inn noen to-poengere i nær fremtid...
Glasgow Celtic kom tilbake fra 1-0 underlege mot Kilmarnock på Rugby Park. Det er ingen andre enn meg som skjønner hvor sterkt dette egentlig er. På en stadion der gress er ett fremmedord og det som regel regner vannrett er det sjelden spesiellt enkelt å spille fotball. Fem kamper, 15 poeng. Kanskje er det håp for Neil Lennon likevel. En trist strek i regninga er at avskummet fra Glasgow vest foreløpig heller ikke har gått på noen feilskjær. I ett forsøk på å redde husfreden i Solberghallen sender jeg mine gratulasjoner til Einar og Tobbe og håper å se reiste og optimistiske hoder på Sjøkan og Sandberg også i den kommende uken. Vi har ikke tid til å deppe over Premier League nå, alt fokus på Greåker...
Vet ikke om jeg gleder eller gruer meg til Geriljaens neste blogg forresten. Forsøker å forholde meg kald til hele greia, vet aldri hva som kommer fra den kanten..
Dett var dett for nå.
No comments:
Post a Comment