En laaaaang helg...

Helgen besto i prinsippet kun av jobbing, og litt innebandy selvfølgelig. Med en helsetilstand godt under normalen på vei inn i helgen ble det utfordrende nok but hey: I’m still alive!

Helgen startet med at vi tok i mot Sarpsborg i Solberghallen på fredagen. 6-10 endte det etter at vi var i det ekstremt gavmilde hjørnet... Er vel egentlig bare Fjerdingby kampen på bortebane i år som kan sammenlignes, men det hevner vi tirsdag... Moro var det dog å se en del gode prestasjoner fra både gamle og unge. Manne netter 3 ganger, imponerende i seg selv for mannen som trappet ned denne sesongen(igjen J ). Mads fortsetter å vise glødende form og viser frem noen raske håndledd. For alle klubbens innebandyspirer nedover i klassene: lær av Mads! Det er sjelden du ser at Mads bruker mer enn noen nano-sekunder på skuddavleveringene sine. Det er raske håndleddsskudd som gjelder. Disse skuddene blir ofte presise, de blir harde nok, og viktigst av alt: de kommer forbi motstander da de ikke engang rekker å komme til for å dekke. Ser dessverre alt for mange unge spillere som holder ballen i hooken, eller lader på ett slagskudd, helt til en spiller allerede sitter i dekk for så å ryke på en kontring.... Jonas hadde nok en god og stabil match. Tør å holde i ballen, mister den sjelden og gutten har til og med begynt å frekventere stadig oftere i offensiv sone. Gøy å se! Jeg blir ikke overrasket om vi ser flere av unggutta blomstre i serieinnspurten. Flere av gutta sitter inne med registre som bare i perioder blir vist frem. Med fornyet kontrakt i sekken er det bare å slippe skuldrene ned og kjøre hardt!

På lørdagen var det tidlig på jobb for å besvare offentlig anbud. For de som har vært borti dette vet de hva det vil si: pettimeter presisjon hele veien. Feberen på rundt 39 og svimmel av pillerus, det funket greit nok. Jeg ble plukket opp av Tiger-høvding Larsen for en tur opp til Lihallen for seriefinale med G15. GIF var motstander. GIF produserer alltid gode skyttere, og det skal de ha kred for. Men jeg tror faktisk ikke måten de skyter på speiler fremtidens innebandy spesiellt godt. Igjen er det skuddavleveringene jeg synes er utfordringen, og hva som faktisk skal til for å få løsnet skuddet. Om man må transportere ball mer enn 3 meter før man skyter tror jeg det i fremtiden kommer til å bli vanskelig å få ballen frem til mål. Teorien min bygger jeg på det jeg ser av internasjonal innebandy, de lange buene er sakte men sikkert på vei ut(tror JEG). Men at de funker i dagens G15-serie er det liten tvil om. Vi kommer under 2-0 etter to perioder, men forsvarte oss godt og kom på en del gode overganger. Men vi hadde en utfordring, ja du gjettet riktig: for sene skuddavleveringer! Uansett klarer vi å fighte oss inn i det til 2-2, men så mister vi totalt hodet med 3 minutter igjen av matchen. Vi mister posisjon, går inn med kølla først i situasjoner i stedet for med kroppen. Vi slår ballen hodeløst vekk der vi burde forsøke å beholde den, og holder på ball når vi burde klarere... Alt på grunn av ett høyt stressnivå. Vi taper til slutt 5-2, surt på en måte. Men det beste laget vant i Lihallen. Men i NM gutter, da...

Det viktige med denne kampen er at vi lærer av det som skjer. Det å klare å spille ett minutt etter ett mål der vi kun holder ball i laget og roer oss ned fremfor å stresse oss opp er en verdifull egenskap. Også synes jeg for mange av gutta virker slitne utover i kampen. Det spilles 3x15 minutter, og vi snakker om gutter på 15 år: Det er lov å ta seg en treningsøkt også på egenhånd gutter. Både MED og UTEN ball J Hva gjelder coaching: Hadde vi ikke allerede brukt time-outen for å komme oss inn i kampen ville vi nok ha tatt den på 2-2. Men disse tingene er det jo umulig å forutse. Alt-i-alt en positiv match av gutta, vi ser at vi KAN slå GIF. GIF’erne må nok anses som favoritter til NM-gull, jeg personlig elsker å være underdog J

I Berskaughallen parallellt med G15-kampen var rekruttlaget involvert i en spennende kamp mot tilårskomne Drammen Devils. Veldig mange unggutter under ledelse av Håkon vant 6-5 i derbyet som betyr at vi fremdeles topper 2 Divisjon. 5 G17-spillere var i aksjon og etter rapportene gjorde de sine saker bra. Børsa til Julian ryktes om å ha vært bra ladd og Simen Fjerdingstad ble match-helt. Deilig å vinne lokaloppgjør, men for meg er det mestringsfølelsen G17-gutta får av en sånn match som gleder mest. Keep up the good work!

Etter kampen på lørdag var det mer jobbing også besvimte jeg feberhet i søvn forholdsvis tidlig lørdag kveld.

Søndag våknet jeg tilnærmet feberfri. Det ble frokost og morsdagsfeiring hos mor før det bar utover til Solberghallen. Søndagstrening med A-laget, jeg liker det. Det er vel bare innebandy som nærmest har fredet helgetrening. Ikke sikkert alle liker meg for det, men jeg synes det er en fryktelig uting. Så lenge vi ikke spiller i helg bør vi trene mener nå jeg. Innebandy-legenden Jonte Kronstrand var på besøk i Solberghallen, men var forsinket så jeg rakk ikke å høre hva han hadde å si. Synd, jeg hadde sett frem til det.

Mer jobb ventet frem til klokken halv fem hvor Verket-coach Isaksen ringte og kunne fortelle at det var krise i Rykkinnhallen. Fremtredende spillere som Anton Brenner, Jocke Henrysson, Terje Hansen og Martin Ohlsson var fraværende. Han trengte rett og slett en gammel mann/erfaren spiller til å spille sammen med ”barna” J Jeg kastet fra meg anbudspapirene og kom ruslende inn i hallen en halvtime før kamp. Fasit: 3 mål fra backposisjon og ett knepent 5-6 tap mot opprykkskandidat Fredrikstad. Fremdeles krutt i børsa til Tonning. Utfordrer herved Kingen til presisjonsskyting og speedshooting konkurranse. Mannen mener jo at JEG ikke kan skyte J Og hvordan den sportslige ledelsen i Nor92 kan overse en spiller med ett slikt potensial er en gåte for meg. Regner med en telefon fra Linko/Nilssen i nær fremtid J

Det var alt for denne gang: kommer ett nytt blogginnlegg i løpet av kort tid. Innlegget kommer til å hete: ”SMIL for f...”