Blogg ja...

Siste ukene har vært av det mer hektiske slaget. Min kjære Ford har vært vrien og vrang og gitt meg hodebry for ikke snakke om kostnader. Merkeverksted er herved strøket for alltid som preferert partner, og jeg sverger ved min egen grav at det aldri skal så mye som en eneste originaldel til på bilhelvetet jeg kjører. Tror ikke det løftet skal bli vanskelig å overholde.

Når transporten var fikset sto landslagssamling med U19 for tur i helgen. Det er virkelig en inspirerende og takknemlig oppgave å være en del av landslagsledelsen. I Nicklas og Andreas har jeg to vanvittig engasjerte og kompetente karer å "spille ball" med og det er en sann glede å bruke 18-20 timer i hall under samlingene. Utøverne må jeg også si meg imponert over, ikke minst holdningsmessig. Det er fullt fokus hele veien, og jeg mener at norsk innebandy ikke kan unngå å utvikle seg i en meget positiv retning om dette er standarden fremover. Så får vi håpe at vi klarer å få snekret det hele sammen til en slagkraftig maskin nærmere VM-tider.... På lørdagskvelden fikk jeg sneket inn en aldri så liten bryllupsfest også. Det var stor stas og god stemning ute på roklubben på Kalvøya når Thomas og Maria samlet troppen og ble behørig feiret. Var forferdelig å måtte dra derfra forholdsvis tidlig ettersom jeg skulle tidlig opp igjen på søndagen på samlingsdag 2. Men etter som jeg skjønte det var det mere nok av folk som var villige til å holde festen gående. Oppofring hører med når man blør for sporten sin...

Apropos sporten min,
Med Verket går vi en hard periode i møte med tøffe oppgjør mot topplagene i eliteserien på rekke og rad. Greåker, Sagene og Sarpsborg i de tre neste. Blir spennende, og knalltøft. Men vi skal selge oss dyrt, så mye kan jeg love. Mer om Verket kan dere lese om på www.bvif.no/innebandy .

I kveld så jeg mitt kjære Celtic ta i mot Man U i Champions League. Og jeg må nok være brutalt ærlig å si at jeg i min tid som Celtic supporter ALDRI har sett ett svakere mannskap enn nå. Riktignok får "The Bhoys" med seg 1 poeng, men de blir kjørt over fra start til slutt. Ett vanvittig mål fra McDonald var beholdningen. Gordon Strachan har systematisk klart å fjerne alt klubben hadde av flair, og sitter igjen med en grå masse av spillere. Borte er Henke, Viduka, Moravcik, Agathe, Petta, Thompson, Sutton, Hartson og sikkert en hel stokk med andre spillere som skapte glede på Celtic park. Inn har "godbiter" som Paul Hartley, Mark Wilson og Paddy McCourt kommet. Er det virkelig mulig???!?!? CL er ikke riktig arena for Celtic nå, de hører definitivt ikke hjemme i europatoppen for øyeblikket. Får bare håpe de klarer å holde ondskapen bak seg i serien slik at de får ett nytt forsøk neste sesong, gjerne da med ny trener og noen andre friske pust utenifra.

Obama vant valget i USA, ingen overraskelse og en lettelse for verden. Verden jubler, sør-statene fortviler. Det er bare positive ting ved Obamas seier med andre ord.

Fikk ett lite oppbluss på min steinharde heavy-metal fortid her i morges da jeg ved en tilfeldighet ramlet over en gammel Theather of Tragedy cd. Små-dystert, melodiøst og med en forførende kvinnelig vokal. Låta "To these words I behold no tongue" er en riktig godbit som passet inn på en små-kald onsdagsmorgen i november. Anbefales. Prøv de, og fordøm de siden. Jeg vet at min musikksmak er rar og sær, det vil dere sikkert finne ut av fort nok.

Det var alt for denne gang, noen ord ble det da. Har ikke fått lettet hjertet for nok lidelser enda. Jeg tror denne terapien fortsetter..