Ett nytt eventyr og bloggen lever igjen!

Jeg startet opp denne bloggen for en god tid tilbake med de beste intensjoner. Skriverier for assisten.no og bvif.no/innebandy(moderklubben) har gjort at bloggen min sakte men sikkert gikk inn i en koma-tilstand. Når jeg nå bytter uniform blir jeg nødt til å pusse støvet av bloggen igjen... Jeg har allerede gitt opp å bli Nor92's ukronede blogg-konge, så Sjøkan og Kingen kan puste lettet ut :-)

Så hva har skjedd de siste månedene? En hel masse!! Etter å ha rundet av sesongen med Bærums Verk gikk jeg inn i en liten dvale tankemessig om hva slags virke jeg skulle ha innenfor innebandyen i fortsettelsen. Verket starter på en ny frisk og vil forhåpentligvis bygge på en tålmodig måte slik at de er virkelig klare for ett nytt eliteserieeventyr om noen år. Jeg på min side følte jeg trengte ett miljøskifte, og noen nye utfordringer. Når Nor92 kom på banen med det jeg anser som selve drømmerollen var det ikke tvil hva jeg ville. Å jobbe som toppspillerutvikler i en klubb med en slik organisasjon virker utrolig inspirerende, og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven om ett par uker. Så forøvrig nyheten ble publisert på www.nor92.com i dag, og jeg må si at jeg så ekstremt søvnig ut på det bildet gitt. Neste gang jeg befinner meg i Tigerdomen lover jeg å være mer opplagt :-)

Avslutning av april 2010 var veldig tung for meg ettersom min elskede far måtte gi tapt for kreften etter 3 års sykdom. Jeg savner han masse, jeg hadde verdens beste far. Han har lært meg masse, inspirert meg, fulgt meg opp i alt jeg har bedrevet av idrett opp i gjennom og gitt meg støtte i tunge perioder. Vi fikk mange fine stunder sammen under de siste årene, og jeg hadde gleden av å være med han til det siste. Jeg er stolt av pappa og vil alltid bære med meg alle de gode minnene vi hadde sammen. Det er brukt mye tid på sorg i denne perioden, men i familien har vi også hatt fine opplevelser sammen i tiden etter hans bortgang hvor vi har delt minner hvor latter og gråt har avløst hverandre på en surrealistisk måte.

Livet må gå videre...

...og det har det definitivt også gjort de siste ukene. Jeg har vært med på to samlinger med U19 som har gitt positive og mindre positive opplevelser, de involverte i troppen vet hva jeg prater om og jeg er overbevist at om samtlige bruker sommeren fornuftig har vi ett mannskap som skal stå bra rustet til VM-sesongen 2011. Hardt arbeid er alt som skal til, men det må gjøres. Hver og en må "opp i ringa" som fys-ansvarlig Olimb uttaler det så fint.

De siste dagene har gått med til å forberede student-VM i Umeå hvor avreise er allerede i morgen. På den ene siden gleder jeg meg voldsomt, på den andre siden så kjenner jeg at jeg gjerne skulle brukt tiden på hvile og samvær med familien. Men det blir tid til det igjen når jeg returnerer og går alt etter planen kommer jeg tilbake med gode opplevelser. Vi møter Finland, Japan, Tsjekkia, Østerrike og Sverige. Med en tropp på 12 mann så har vi selvsagt solide utfordringer. Sender herved ett velrettet spark til de som meldte seg på for så å trekke seg av grunner som eksamenslesing og økonomi. Skolen skal selvsagt prioriteres, men det kan ikke ha vært en overraskelse at eksamen ligger i denne perioden ved påmelding heller. Kritikkverdig planlegging, og dessverre ett bilde på hvor useriøse en del utøvere dessverre er.... Vi går uansett på med friskt mot og setter snuten mot en semifinale, såpass må det være.

Ellers fikk jeg med meg en fantastisk fin opplevelse i går. Bærum SK vasket fotballteppet sitt på Sandvika Stadion med rekruttlaget til Stabæk i går. Jeg bryr meg ikke hvilke spillere som faktisk var inne i den grufulle blå drakta, det jeg bryr meg om er at VI(for jeg føler det fremdeles som VI) grisebanket de med 6-2. Artig kuriosa er at en av mine tidligere soldater Kristian Gjendemsjø gjorde sitt første mål for klubben da venstrefoten hans fant nettmaskene på frispark. Kristian(18) har brukt adskillelige timer for å bygge opp en meget sterk innleggs/skuddfot, så det var vel fortjent at det ga resultater også i målprotokollen, grattis!!

Til slutt ett lite musikktips: Lars Winnerbäck. Ikke en enkelt låt, men Winnerbäck i seg selv. Løp og kjøp alt han har gitt ut, mannen er verdensmester i feelgood låter. Herlige toner og herlige tekster.

"Ja, det var inte bättre förr, men det ska bli bättre framöver å nånstans har man iallafall kommit om man vet vad man behöver"

Det kan vel egentlig ikke sies/synges på noen bedre måte?

Det var alt for denne gang. I neste blogg håper jeg å kunne fortelle om storsigneringer for Glasgow Celtic, finaleplassen i student-VM og egne fremganger på golfbanen... Den som lever får se, det handler om å levere....

Morten